Norge vil redde Kongos regnskog
Med inntil 1,5 milliarder kroner i potten vil Norge bevare regnskogen i DR Kongo fram til 2020. - Kan gi menneskene i regnskogen en reell mulighet til å påvirke sin egen framtid, mener Regnskogfondet.
I SKOGEN: Det lever nesten 2 millioner urfolk i DR Kongo. De er avhengige av regnskogen for å leve.Foto: Johan Wildhagen
Regnskogen i Sentral-Afrika er verdens nest største og over 60 prosent av den ligger i Den demokratiske republikken Kongo. Avskogingen i landet har vært historisk lav, men dette er nå i ferd med å endre seg. Derfor kommer det norske bidraget på et kjærkomment tidspunkt.
- Dette er et viktig bidrag for å bremse avskogingen i landet og kan legge grunnlaget for varig beskyttelse av verdens nest største regnskog, sier Lionel Diss, leder av Sentral-Afrika-avdelingen i Regnskogfondet.
Må ta hensyn til menneskene i skogen
Norge har i en årrekke støttet kampen for å beskytte regnskogen i DR Kongo. Nå tas dette et stort og viktig skritt videre i form av en langsiktig avtale mellom den kongolesiske regjeringen og Central African Forest Initiative (CAFI), som Norge er en del av.
Avtalen skal blant annet styrke skogfolks rettigheter og hindre at industriene som står bak nedhoggingen av DR Kongos regnskog tar seg til rette. Likevel lover ikke avtalen bare grønne skoger. Samtidig som Norge skal gi penger, ønsker DR Kongo å oppheve forbudet mot nye hogstkonsesjoner. Dette bekymrer Regnskogfondet og andre miljøorganisasjoner.
- En oppheving av dette forbudet vil føre til storskala og ukontrollert avskoging i DR Kongo. Det er viktig at Norge forsikrer seg om at dette forbudet ikke oppheves uten å ha kartlagt og sikret rettighetene til lokalbefolkningen som bruker og er avhengige av skogen, og at det finnes kompetanse og kapasitet til å kontrollere hogstvirksomheten på bakken, sier Lionel Diss i Regnskogfondet.
Ikke helt i mål
I tillegg må det avklares hvordan potten på 1,5 milliarder kroner skal brukes. Første utbetaling skal etter planen skje allerede i august, uten at det foreløpig stilles krav til resultater før i 2018. Regnskogfondet mener derfor det er viktig at man får på plass en plan for hvordan man overvåker og evaluerer arbeidet på en uavhengig og god måte i denne treårsperioden.
- Norge må ha en klar oversikt over hvilke tiltak som skal prioriteres først, og hvorfor. Samtidig må norske myndigheter sørge for at sivilsamfunnet blir aktivt involvert i prosessen. Det er menneskene som bor i skogen som best vet hvordan den bevares, sier Diss.
