Norge må endre kurs i Paris

Bevaring av skog er en viktig del av klimaløsningen. Men klimatiltak som skogplanting og storskala bioenergiproduksjon med CO2-fangst og lagring kan få svært negative konsekvenser for verdens skoger og menneskene som bor i dem. En ny rapport advarer politiske ledere mot å gjøre seg for avhengig av skogtiltak for å løse klimaproblemene, og fastslår at klimagassutslippene fra olje, kull og gass må kuttes til null så raskt som mulig – samtidig som verdens regnskoger bevares.

Rapporten er skrevet av forskere ved Stockholm Environment Institute, og presenteres på klimatoppmøtet i Paris i dag. Regnskogfondet og Naturvernforbundet, som sammen med den europeiske organisasjonen Fern har bestilt rapporten, mener konklusjonene bør få norske myndigheter til å endre kurs.

– Et viktig budskap fra denne rapporten er at skogbevaring må komme i tillegg til utfasing av fossile brensler, og ikke som en erstatning for det. Men her i Paris arbeider Norge for et mål som i praksis åpner for å gjøre mye av det første og mindre av det andre, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

Les Regnskogfondet, Naturvernforbundet og Ferns policy-anbefalinger basert på rapporten.

Norges mål om klimanøytralitet eller «netto null» globale utslipp innebærer at utslipp fra kull, olje og gass kan fortsette dersom en tilsvarende mengde karbon fjernes fra atmosfæren. Det kan blant annet oppnås gjennom storskala skogplanting, eller bioenergiproduksjon med CO2-fangst og lagring i et omfang som vil kreve enorme landarealer.

– Den viktigste klimaløsningen er å stanse utslippene fra olje, gass og kull. En avtale i Paris må gjenspeile dette ved å ha et mål om utfasing av fossile utslipp innen 2050, i stedet for å diskutere mål som tillater fortsatte utslipp av klimagasser og øker behovet for usikre og konfliktskapende utslipp-teknologier, sier Silje Lundberg, nestleder i Naturvernforbundet.

Risikable regnskog-kvoter

Rapporten slår fast at stans i avskoging er et viktig klimatiltak, men advarer mot å satse på lagring av karbon i skogen som erstatning for å redusere fossile klimagassutslipp. Karbon som er lagret i skog er sårbart for plutselig skogdød, for eksempel som følge av klimaendringer og branner, og skogen er derfor ikke et permanent lager på samme måte som olje og kull under bakken.

Regnskogfondet og Naturvernforbundet mener Norge må ta usikkerheten rundt skogen som karbonlager på alvor. Norges innsats for å bevare regnskog bør derfor ikke gi oss rett til å fortsette å slippe ut klimagasser fra olje, kull og gass.

– Situasjonen i Indonesia i høst viser at skogbranner kan føre til enorme klimagassutslipp, og at skog er et sårbart karbonlager. Kvotehandel med skog er derfor en dårlig ide, sier Lundberg.

Regjeringen har de siste dagene skapt usikkerhet om hvorvidt Norge i framtida ønsker å kunne få klimakvoter for å bevare regnskogen, og dermed redusere jobben med store utslippskutt på hjemmebane.

Landrettigheter viktig for å løse klimaproblemene

Forskning viser at skogområder som eies og forvaltes av menneskene som bor i og er avhengige av skogen, inneholder mer karbon enn områder hvor skogsamfunns landrettigheter er uavklarte. Å styrke urfolks land- og skogrettigheter bør derfor være en viktig del av klimaløsningen, mener organisasjonene som presenterer rapporten i Paris i dag.

– Urfolk og lokalsamfunn som lever i og er avhengige av skog spiller en avgjørende rolle i kampen mot klimaendringer. En klimaavtale i Paris må anerkjenne disse samfunnenes rettigheter, slik at de styrkes i sitt arbeid med å beskytte og gjenopprette skogen for å bidra til å begrense global oppvarming, sier Ranum i Regnskogfondet.