Nobels fredspris til urbefolkningsbevegelsen?

Profil: Victoria Tauli-Corpuz

Victoria Tauli-Corpuz er en urfolksrettighetsaktivist fra Kankana-ey Igorotfolket i Filippinene. Hun er grunnlegger og nåværende leder av Tebtebba Foundation (Indigenous Peoples' International Centre for Policy Research and Education).

Tauli-Corpuz har fungert som FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter samt leder av FNs permanente forum for urfolksspørsmål. Gjennom å fremme urfolks rettigheter over hele verden har hun jobbet med bevaring av tropisk skog, klimaendringer, sosial rettferdighet og kvinners rettigheter.

Profil: Juan Carlos Jintiach

Juan Carlos Jintiach er en urfolksleder fra Shuarfolket i Ecuador. Han er generalsekretær i Global Alliance of Territorial Communities (GATC). Alliansen samler store urfolksorganisasjoner fra verdens regnskogområder, fra COICA og APIB i Amazonas til AMAN i Indonesia og REPALEAC i Afrika.

Regnskogfondet har langsiktige partnerskap med disse organisasjonene i kampen for urfolks rettigheter og vern av naturen.

Jintiach har også representert urbefolkningen i Latin-Amerika i konvensjonen om biologisk mangfold og har fungert som en medleder og et samlingspunkt for urfolksmøter innenfor FNs rammekonvensjon om klimaendringer.

I lang tid var han en av få urfolksstemmer på den globale klimaarenaen, nå får han selskap av mange. Jintiach har jobbet utrettelig for å synliggjøre urfolkskampen i globale politiske diskusjoner, med sikte på å skape felleskap og enighet.

Profil: Raoni Metuktire

Raoni Metuktire er trolig verdens mest kjente urfolksleder og tidligere blitt nominert til Nobels fredspris i 2019. Han har vært en markant frontfigur i kampen for vern av Amazonas og urfolks rettigheter i Brasil. Raoni har vært på flere reiser rundt om i verden og har møtt en rekke ledere, blant andre Kong Leopold III av Belgia, og Frankrikes Jacque Chirac.

På slutten av 1980-tallet startet samarbeidet mellom Raoni og den britiske musikeren Sting. En felles verdensturne i 1989 skulle vise seg å få stor betydning ved å åpne verdens øyne for de pågående regnskogødeleggelsene og krenkelsene av urfolks rettigheter.

Målet med turneen var å få anerkjent et eget territorium for kayapó-folket som lever langs Xinguelven i Brasil. Det internasjonale Regnskogfondet ble grunnlagt med nasjonale avdelinger i flere land, inkludert Norge, Storbritannia, USA og Japan. I 1991, etter to og et halvt år med kampanje og press, ble det opprettet et 49 000 km2 stort territorium for kayapóene. De har også fått anerkjent andre viktige områder som utgjør et svært viktig belte av bevart regnskog i Brasil.

En av Raonis største fanesaker har vært kampen mot utbyggingen av «Belo Monte» – et av verdens største vannkraftverk. Planene om å sette opp et vannkraftverk i Xinguelven dukket for første gang opp under militærdiktaturet, men etter storstilt mobilisering, med Raoni i spissen, ble det stanset. På tross av massiv motstand og internasjonal oppmerksomhet ble planene ble senere hentet frem igjen.

Raonis iherdige kamp for å bevare regnskogen og sikre anerkjennelse av urfolks rettigheter, har banet vei for og inspirert tusenvis av mennesker, ikke minst blant andre urfolk.