Miljøkamp på liv og død

Honduras, mars 2016: Miljøforkjemperen og urfolkslederen Berta Cáceres tar farvel med datteren som skal ut på reise. Hun klemmer henne og sier: «Ikke vær redd». De siste ukene har truslene mot Berta haglet inn. Så hyppig at hun nærmest er blitt vant til dem.

Truende tekstmeldinger, ukjente menn som ringer og ber henne gi opp motstanden mot det gigantiske damprosjektet, som hun mener vil rasere Gualcarque-elven – levebrødet til Lenca-folket.

Dagen etter, den 3. mars 2016, går hun innom kontoret i urfolkorganisasjonen hun leder, Consejo Cívico de Organizaciones Populares e Indígenas de Honduras (COPINH). ”Jeg fortsetter å rapportere om truslene, men ingen bryr seg,” sier hun til kollegaen. Noen timer senere blir hun skutt og drept i sitt eget hjem av ukjente gjerningsmenn, skriver The Guardian.

Ut av skyggen

Skjebnen til Berta Cáceres er ikke enestående. Verden over blir mennesker truet, trakassert og drept, fordi de kjemper for retten til land og et trygt og sunt miljø.

Bare i 2016 ble 201 mennesker drept. I de 10 første månedene av 2017 har ytterligere 158 mennesker måttet bøte med livet, ifølge organisasjonen Global Witness og den britiske avisen The Guardian – som har gått sammen om å logge og synliggjøre drapene. Mørketallene er sannsynligvis store. Urfolk er særlig utsatt, og utgjør 40 % av de drepte de siste tre årene, rapporterer Global Witness.

Det spesielle med drapet i Honduras er oppmerksomheten Bertas liv og død har fått. De fleste drap og overgrep på miljøforkjempere skaper ikke tilsvarende internasjonale overskrifter eller kampanjer for rettferdighet. De fleste kjemper – og dør – i stillhet.

– Det vil vi gjøre noe med, derfor lanserer vi rapporten ’Miljøkamp på liv og død’, forteller Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

Les også om venninnen til Berta Cáceres som frykter for livet hver dag.

Endringsagenter

Rapporten fokuserer særlig på dem som står i frontlinjen for miljøkampen i tre av verdens største regnskogland, som også er blant Regnskogfondets viktigste samarbeidsland: Brasil, Colombia og Indonesia.

Brasil og Colombia topper listen over antall drap i 2016, med henholdsvis 49 og 37 drepte, mens Indonesia opplever et økende antall overgrep og trusler mot dem som kjemper for bevaring av landets truede regnskoger.

– Disse tre landene er dessuten sentrale i den norske regjeringens klima- og skogprosjekt, der Norge fra 2007 til 2020 har forpliktet seg til å bevilge opp mot tre milliarder kroner årlig til arbeidet for å redusere klimautslipp fra ødeleggelse av skog. Det forplikter også på dette området. Norge, som en global forkjemper for menneskerettigheter, kan ikke være bekjent av at mennesker som kjemper for den samme regnskogen som Norge vil redde, trakasseres og drepes i forsøket, mener Løvold.

Han påpeker at også norsk næringsliv, som er tilstede i land der miljøforkjempere trues, kan og bør bidra til positiv endring.

– Denne rapporten er ikke ment som en moralsk pekefinger, som vifter indignert mot alt som er galt. Den er en utstrakt hånd til myndigheter og næringsliv, med konkrete og gjennomførbare innspill til hvordan alle parter kan bidra til positiv endring, påpeker Løvold.

Global krise

FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere, Michel Forst, understreker det felles ansvaret som hviler på det internasjonale samfunnet generelt og stater spesielt for å sørge for sikkerheten dem som kjemper for menneskerettighetene.

I sin rapport til FNs generalforsamling i 2016, tok Forst særlig for seg situasjonen for miljøforkjempere. Han mener verden står overfor en ”global krise” når det gjelder drap og overgrep mot denne gruppen.

Om lag halvparten av alle menneskerettighetsaktivister som ble drept i 2016 var forkjempere for rettigheter knyttet til miljø, land og urfolk, ifølge organisasjonen Front Line Defenders.

I 2017-rapporten til FNs generalforsamling, tok Forst igjen opp situasjonen for miljøforkjempere, med særlig fokus på næringslivets rolle i menneskerettighetsbrudd mot denne gruppen.

Bærekraftsmål og Paris-avtalen

Striden om naturressurser og miljøforvaltning, urfolk og landrettigheter vil hardne til i årene som kommer. Samtidig har verdens land blitt enige om et felles, ambisiøst veikart inn i fremtiden – gjennom 17 mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030. Flere av utviklingsmålene er direkte eller indirekte knyttet til miljø og trygge landrettigheter.

På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verden i tillegg enig om en ny internasjonal klimaavtale for å begrense temperaturstigningen til 1,5-2 grader.

Michel Forst påpeker at beskyttelse av miljøforkjempere faktisk er kritisk for planetens fremtid, og at de nye utviklingsmålene og Parisavtalen er ”dømt til å mislykkes” dersom ikke forkjempere for miljø og landrettigheter kan gjøre jobben sin uten frykt for liv og helse. – Å beskytte miljøforkjempere er å beskytte miljøet, ifølge Forst.

– En av de viktigste tiltakene for å beskytte miljøforkjempere, er å sikre urfolk og skogfolk landrettigheter og medbestemmelse, supplerer Lars Løvold.

Jubileumsår

– Skal vi nå de ambisiøse utviklings- og klimamålene, må alle gode krefter trekke i samme retning. Vi trenger et ansvarlig næringsliv. Vi trenger myndigheter som følger opp sine forpliktelser. Vi trenger et aktivt sivilt samfunn, som kan være partnere og pådrivere, uten frykt for represalier. Vi trenger internasjonale organisasjoner som FN. Vi trenger forskere og politikere, jurister og journalister. Vi trenger vanlige folk, avslutter Løvold.

Les hele rapporten her.