Menneskerettigheter i det blå
Avtalen som skal redde kloden fra en global klimakatastrofe kan ende opp med å undergrave menneskerettighetene.
Klima dreier seg om nesten alt og påvirker de fleste. Derfor skal klimaavtalen si noe om ufattelig mye. Også menneskerettigheter. I teorien. På klimatoppmøtet i Paris nevnes knapt menneskerettigheter i utkastet til den nye avtalen, noe som gjør at det kan bli skrekkelig langt fra teori til praksis.
Menneskerettigheter handler om vår rett til å leve. Retten til rent vann og mat. Retten til land, helse og sikkerhet. Og lista fortsetter. Klimaendringene truer alt dette. Det samme gjør altså forslaget til ny klimaavtale.
Les alt om klimatoppmøtet i Paris:
– Vi er bekymret for at utkastet som nå foreligger vil gå på bekostning av matsikkerhet, biologisk mangfold og urfolks- og lokalsamfunns rettigheter til land, sier Ingrid Aas Borge, klimarådgiver i Regnskogfondet.
Krever klimarettferdighet
Hun er ikke den eneste som er bekymret. Protestene har vært store i Paris. Og høylytte. Da det franske formannskapet la fram utkastet til ny klimaavtale tidligere denne uka, tok det bare minutter før sivilsamfunnet mobiliserte. Miljøorganisasjoner. Menneskerettighetsorganisasjoner. Urfolksorganisasjoner. Alle samlet de seg om ett budskap. «We want climate justice NOW!» runget gjennom konferansehallene som ligger 13 kilometer nord for den franske hovedstaden, og som rommer 40 000 mennesker. Plakatene med slagord var mange. Menneskene likeså.
– Klimaendringene vil ramme de svakeste hardest. Sårbare samfunn som er sterkt avhengig av hva naturen gir dem. Menneskene som bor i regnskogen er blant disse. Derfor kjemper vi for å få på plass en klimaavtale som sikrer deres rettigheter, sier Ingrid Aas Borge.
I det nye dokumentet på 27 sider er det skuffende lite som tar hensyn til menneskerettighetene. Noen land avskyr enhver henvisning til dem. Saudi-Arabia for eksempel. De truer med å blokkere deler av eller hele avtalen dersom hensynet til menneskerettighetene blir tatt med.
Rettigheter redder klimaet
Ironisk nok ble det siste utkastet av ny klimaavtale lagt fram på den internasjonale dagen for menneskerettigheter. 10.desember 1948 vedtok FN en erklæring som skulle sikre våre mest fundamentale rettigheter, som retten til mat, vann og land. 67 år etter risikerer vi nå at klimaavtalen kan frata oss de samme rettighetene.
– Noen av de foreslåtte klimatiltakene kan forverre menneskerettighetene dersom de gjennomføres på feil måte, ved at mennesker for eksempel kastes ut av sine rettmessige landområder, sier Ingrid Aas Borge.
Klimatoppmøtet i Paris
- Klimatoppmøtet i Paris begynte 30.november og varer til 11. desember.
- Målet med toppmøtet er å komme fram til en global klimaavtale for reduserte klimagassutslipp.
- 190 stater deltar på møtet.
- 130 land har rapportert inn sine klimamål for 2030. Disse målene vil føre verdens klima mot en temperaturøkning på mellom 2,7 til 5 grader.
Regnskogbevaring blir av mange sett på som et av de viktigste og billigste klimatiltakene vi har. Derfor er det også en viktig del av en ny og forpliktende klimaavtale. Men skog handler om mer enn bare karbon. Det er menneskene som bor i og er avhengig av regnskogen som vet hva som står på spill, og som dermed er dens beste voktere. Det betyr at urfolk må sikres rettigheter som gjør det mulig å forvalte skogen de lever i på en langsiktig måte.
– Det er avgjørende at en ny internasjonal klimaavtale anerkjenner urfolks rettigheter og deres rolle i forvaltningen av skogen. Bare på den måten kan regnskogen og klimaet reddes, sier Ingrid Aas Borge.
Klimaforhandlingene er nå langt ute i ekstraomgangene. Før den franske dommeren blåser av forhandlingene en gang i løpet av helga håper Regnskogfondet og resten av sivilsamfunnet at rettferdigheten har seiret i Paris.
Les flere nyheter om klima her.