Menneskerettigheter bevarer regnskog

Til tross for kunnskapen om at rasering av regnskogen fører til et irreversibelt tap av arter, ødeleggelse av verdifulle økosystemtjenester og dramatiske klimaendringer, fortsetter avskogingen i et uakseptabelt høyt tempo.

Det internasjonale samfunnet er enige om at denne ødeleggende trenden må stanses, men det strides om metodene. Derfor har Regnskogfondet lansert en ny rapport, « Rights-based rainforest protection», som viser at anerkjennelse av urfolks rettigheter er den mest effektive måten å beskytte regnskogen på. Ved bruk av denne tilnærmingen vil man også kunne nå de globale målsetningene om å bekjempe fattigdom, bevare biologisk mangfold og redusere klimagassutslipp.

- Det er de som lever av og i regnskogen som best vet hvordan skogen kan reddes. I Brasil har 16 urfolksgrupper i nasjonalparken Xingu klart å bevare 2,8 millioner hektar regnskog, til tross for at den er omringet av avskogede områder. Også i Indonesia blir regnskogen best beskyttet når den blir forvaltet av urfolk, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

Regnskogfondets mangeårige arbeid har vist at ved å sikre urfolks kollektive rett til deres egne landområder og territorier, så gir man dem muligheten til å beskytte skog og skogens ressurser for fremtiden.

Krav til suksess

Rapporten oppsummerer Regnskogfondets over 20 års erfaring med bevaring av regnskog, og viser at styrking av urfolks rettigheter reduserer avskoging. Dette forutsetter imidlertid en politisk vilje til å anerkjenne rettighetene til de menneskene som lever av og i skogen, på både nasjonalt og internasjonalt nivå.

- Vi ser stadig eksempler på at menneskene som er avhengig av skogen blir ekskludert fra viktige beslutningsprosesser, og i mange tilfeller bortvist fra skogen. Dette skjer fordi man prioriterer kortsiktig utnyttelse av naturressursene foran lokalsamfunnene. Ved å gjøre menneskerettigheter til hjørnesteinen i nasjonale skog- og forvaltningsstrategier, sikrer vi levebrødet og utvikling for noen av verdens mest sårbare mennesker samtidig som vi får langsiktig beskyttelse av regnskogen, sier Løvold.

Eksemplene som bekrefter teorien

Ved hjelp av flere gode eksempler fra Regnskogfondets arbeid i Brasil, Indonesia og DR Kongo, viser rapporten hvordan urfolk

bidrar til å beskytte regnskogen. Rapporten beskriver hvilke forutsetninger som kreves for at en rettighetsbasert tilnærming

skal være vellykket, så vel som hvilken rolle stater spiller på både nasjonalpolitisk og internasjonalt nivå gjennom avtaler

som REDD+.

- Å ødelegge regnskogen vil koste verdenssamfunnet mer enn den prisen vi må betale for å beskytte den. Likevel er det industrier som palmeolje og tømmer som foreløpig styrer butikken, med storskala ødeleggelse som resultat. Regnskoglandene må endre sin politikk. I tillegg må alle verdens land ta ansvar for å hindre at det investeres i regnskogsødeleggelse, og sammen ta regningen for de globale økosystemtjenestene som regnskogen gir, sier Løvold.