Eksklusivt intervju: - Lula som president vil gi urfolk større handlingsrom

Janete er en av lederne i Regnskogfondets samarbeidspartner FOIRN, en paraplyorganisasjon for 23 ulike urfolksgrupper som bor i regnskogen i Rio Negro- bassenget, helt nord i Brasil, mot grensa til Colombia.

Hun tilhører Desanafolket, et av de mange urfolksgruppene som bor i regnskogene langs Rio Negro - «Den svarte elven». Nå sitter hun på sofaen hos Regnskogfondet i Oslo og deler sine tanker om urfolks situasjon i Brasil, det brasilianske presidentvalget og deres rolle i bevaring av regnskog.

–Hovedutfordringen for oss lokalt har vært en økning i ulovlig gullgraving. Dette har fått store konsekvenser for oss urfolk og for naturen. Narkotikasmuggling er også et stort og økende problem, sier hun.

Urfolksfiendtlig politikk

Urfolk har utvilsomt kjempet i oppoverbakke de siste fire årene. Bolsonaros politikk har svekket institusjoner som skal beskytte regnskog og ivareta urfolks rettigheter. Under Bolsonaro har det i praksis også vært straffefrihet for kriminell virksomhet i skogen. Dette gjelder både vold mot urfolk, men også ulovlig avskoging og gruvevirksomhet. I Bolsonaros presidentperiode har det heller ikke blitt opprettet et eneste nytt urfolksterritorium. Alves forteller at det har vært en tøff periode med mye hardt arbeid.

–Urfolk har i praksis omtrent ikke hatt noen rettigheter grunnet holdningen til Bolsonaros regjering. Vi har hatt nok med å forsvare våre territorier, sier hun.

I Rio Negro har de også merket værforandringer i form av både ekstrem tørke og store oversvømmelser – senest i fjor. Store deler av avlingene deres gikk tapt i flommen som kom. Det var en ganske desperat situasjon hvor man måtte dykke for å redde noen av avlingene som lå under vann.

Under slike harde forhold har det likevel vært stort motstand mot Bolsonaros politikk fra sivilsamfunnet og urfolksbevegelsen i landet. Det har bidratt til å motvirke en del av de negative endringene som Bolsonaro hadde ambisjoner om å få gjennomført.

Bolsonaro tapte i oktober 2022 presidentvalget i Brasil mot tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva. Dersom Bolsonaro hadde blitt gjenvalgt, er Alves overbevist om at situasjonen ville blitt enda verre enn det den har vært.

Håp for regnskogen

Lula har lovet å gjenoppta arbeidet mot klimaendringer, styrke urfolks rettigheter og stoppe avskogingen. Dette gir kjærkomment håp for Amazonas, der deler av regnskogen er på god vei til å nå et vippepunkt der den risikerer å tørke ut og omdannes til savanneskog. Hvis dette blir en realitet, vil det føre til katastrofale utslipp av klimagasser.

Miljø- og menneskerettighetsforkjempere får nå en litt lettere vei mot en gjeninnføring av politikk som ivaretar klima, miljø og urfolks rettigheter.

–Selv om mirakler ikke vil skje under Lulas regjering heller, vil han gi muligheter og rom for resultater og mer framgang i kampen for urfolks rettigheter, sier Alves.

Dette betyr dog ikke at kampen er over. Lula er kanskje valgt til president, men han må jobbe med et parlament der Bolsonaros tilhengere er styrket. Det vil kreve en enorm evne til mobilisering og forhandling for å få gjennomslag. Et lyspunkt er at to urfolkskvinner også ble valgt inn i parlamentet og styrket dermed urfolks stemme.

Respekt for regnskogen inn med morsmelka

Respekt for skogen og bærekraftig bruk av naturen er noe urfolk får inn med morsmelka. Det å vokse opp i et urfolkssamfunn betyr å ha en stor bevissthet om naturen rundt seg.

Denne tankegangen gjennomsyrer alt fra jakt og fiske til jordbruk og andre aktiviteter.

–Man skal ikke ødelegge. Da er det viktig å vite om sårbarheten til enkelte arter, både planter og dyr. Man kan bygge hus av mange typer trær, men man velger ikke de man vet er sårbare og utrydningstruede, forteller Alves.

Urfolkssamfunn befinner seg i et spenningsfelt mellom sitt tradisjonelle levesett og det moderne storsamfunnet. Det betyr økonomiske og kulturelle utfordringer, men også muligheter til å berike storsamfunnet med urfolks kunnskap og holdninger knyttet til natur og bærekraft.

FOIRN er opptatt av at urfolkssamfunnene skal tenke igjennom hva de ønsker når det gjelder helse, utdanning, økonomi, infrastruktur, kultur, styresett og rettigheter. Samtidig er de opptatt av at utviklingen er bærekraftig og bevarer regnskogen. Janete Alves forteller:

–Vi har utarbeidet planer for hva vi ønsker å få til basert på gamle tradisjoner og levesett. Alle har fått sagt sitt: unge, gamle, kvinner og menn. Nå kjemper vi for at disse planene blir en realitet.

Alves og FOIRN jobber også for utvikling av en bærekraftig lokaløkonomi som baserer seg på kunst og håndverk og lokale matprodukter som bearbeides og videreforedles. De er også aktivt involvert i å følge med på, og motarbeide, ulovlig avskoging, branner og effekten av klimaendringer.

Janete Alves har vært på reisefot i en måned for å møte allierte og partnere rundt om i verden. Hun savner familien sin hjemme i Rio Negro. Likevel føler hun seg styrket:

–Det er tøft å være så lenge borte fra familien som er så langt unna, men jeg er styrket av familiens støtte og av å møte så mange folk som engasjerer seg i regnskog og urfolks rettigheter. Jeg har fått mye positiv energi av alt det jeg har opplevd.