Klimaet opp i røyk
Klimaet opp i røyk
Det siste halvåret har Indonesia stått i brann. Det truer ikke bare landets regnskog, men hele kloden.
KATASTROFE: Hvert år brenner store skogområder på øyene Sumatra og Kalimantan i Indonesia. I år har situasjonen vært verre enn noensinne. Dette bildet er fra Sentral-Kalimantan.
La oss skru tida noen måneder tilbake. Indonesia er dekket av røyk. Det samme er nabolandene Malaysia og Singapore. Store områder står i brann. Skoler er stengt. Noen steder er sikten lik null. Barn og voksne blir lagt inn på sykehus med alvorlige luftveisinfeksjoner. De uheldigste av disse dør.
Det blir registrert over hundre tusen skogbranner i Indonesia i løpet av svært kort tid. Regnskogen og urfolk må vike til fordel for enorme plantasjer. På bare tre uker slipper Indonesia ut mer CO2 enn Tyskland gjør på ett år. Indonesia er blitt en av verdens desidert verste utslippsnasjoner.
Rettigheter slokker brannene
Nåtid. Paris. Abdon Nababan, lederen for den indonesiske urfolksorganisasjonen AMAN, har tatt den lange turen fra Indonesia i et forsøk på å snakke med verdens ledere om katastrofen som har rammet Indonesia.
Han griper tak i alle han kan få fatt i og snakker engasjert. Det kan til tider minne litt om David mot Goliat. Vi vet alle hvordan den historien endte. Nå er det norske stortingspolitikere som står for tur.
– Det eneste som redder regnskogen og klimaet er at urfolk får rettighetene til sine landområder. Det er vi som vet hvordan naturen best kan beskyttes, sier Abdon.
Det er ikke uten grunn at Abdon retter pekefingeren mot de norske politikerne. Norge har vært i hardt vær under klimaforhandlingene i Paris. Som et land kjent for å kjempe for menneskerettigheter verden over, kom det som en overraskelse for mange at Norge tok til orde for å stryke hensynet til menneskerettighetene, og dermed også henvisningen til urfolk, fra klimaavtalens formål.
– En ny klimaavtale må ta hensyn til våre rettigheter. I stedet jobber nå flere land mot oss ved å ta rettighetene ut av avtalen. Jeg vet ikke om det er vi som gjør noe feil, eller om de bare ikke orker å høre på oss, sier Abdon.
Det ser imidlertid ut til at den norske troppen fra Stortinget som er samlet rundt det lille møtebordet på klimatoppmøtet lytter til Abdons ord. Noe som er helt nødvendig om vi skal få i land en god og rettferdig klimaavtale innen uka er over.
– Alle land må ta hensyn til menneskene, og spesielt til urfolk, når de skal redusere klimagassutslipp og tilpasse seg til klimaendringene. Noen av de foreslåtte klimatiltakene, som massiv skogplanting, har en tendens til å gå på bekostning av de menneskene som bor der, og ødelegger det biologiske mangfoldet og produksjonen av mat, sier Ingrid Aas Borge, klimarådgiver i Regnskogfondet.
Klimatoppmøtet i Paris
- Klimatoppmøtet i Paris begynte 30.november og varer til 11. desember.
- Målet med toppmøtet er å komme fram til en global klimaavtale for reduserte klimagassutslipp.
- 190 stater deltar på møtet.
- 130 land har rapportert inn sine klimamål for 2030. Disse målene vil føre verdens klima mot en temperaturøkning på mellom 2,7 til 5 grader.
På vei mot en farlig temperaturøkning
Det er umulig å unngå ordet regnskogbevaring når man snakker om gode og effektive metoder for å stoppe klimaendringene. Når indonesiske skogbranner slipper ut mer klimagasser enn noen av verdens største økonomier er det tydelig at brannene ikke bare er et indonesisk problem, men et problem for hele verden.
Før årets klimatoppmøte rapporterte 130 land inn sine klimamål for 2030. Mål som vil føre verdens klima mot en temperaturøkning på mellom 2,7 og 5 grader, og ikke halvannen grad som de fleste i Paris nå sier er nødvendig for å unngå katastrofale klimaendringer. «One point five to stay alive» er blitt det nye mantraet.
For å få til dette må verdens økosystemer ivaretas, deriblant regnskogen. Her spiller urfolk en nøkkelrolle.
– Tragedien vi har sett utspille seg det siste halvåret i Indonesia startet da urfolk ble kastet ut av sine rettmessige områder. Løsningen er enkel. Vi må anerkjenne, beskytte og styrke urfolks rettigheter. Det er den eneste måten å redde regnskogen og klimaet på, sier Abdon.
Planeten gråter
For tre dager siden gikk han på talerstolen i Paris foran flere tusen tilhørere med sitt budskap. Med hele salens øyne rettet mot seg ba han om ett minutts stillhet.
– Hører dere at planeten gråter? Klimaendringene er et tegn på at jorda har det vondt. Den gråter i smerte. Hvis vi ikke stanser utviklingen, vil planeten kjempe tilbake. Det vil bli flere skogbranner, tørke, stormer og andre naturkatastrofer, fortalte Abdon til en musestille sal.
Så kom applausen.
Klimatoppmøtet i Paris er nummer 21 i rekken. Abdon er med for niende gang på rad. Til tross for at verdens toppledere har vært samlet under samme tak i en årrekke, har det fortsatt ikke kommet en bindende avtale ut av forhandlingene. Men alle snakker om at Paris er året det skjer.
– Vi kjemper ikke bare for den indonesiske regnskogen. Vi kjemper for hele planeten. Forhåpentligvis vil verdenslederne høre på oss til slutt, sier Abdon.
Les mer om klima her.
