Indonesia stanser nye hogsttillatelser

- Dette er positivt, og viser at President Jokowi og den nye regjeringa i Indonesia tar regnskogsbevaring på alvor, sier leder Anja Lillegraven i Regnskogfondets Sørøst-Asia og Oseania-avdeling.

Det såkalte moratoriet ble lansert som en følge av den norsk-indonesiske skogavtalen i 2011, og innebærer stans i nye tillatelser for å etablere plantasjer for palmeolje, hurtigvoksende trær som brukes i papirindustrien og hogst i primærskog og torvmyr.

Indonesias regnskog er halvert

Det opprinnelige moratoriet har vært forlenget en gang tidligere, men gikk ut denne uka.

- Det var svært viktig at en ny forlenging kom på plass i dag for å forhindre ytterligere regnskogsrasering, fortsetter Lillegraven.

Indonesia har ødelagt halvparten av landets regnskog siden 1950-tallet, noe som har plassert landet høyt på lista over verdens største utslippsnasjoner.

Moratoriet har svakheter

Norge har lovet Indonesia opp til en milliard dollar dersom landet klarer å redusere sine klimagassutslipp fra avskoging.

- Det er svært viktig å fokusere på iverksettelsen og håndhevingen av moratoriet. Mye skogødeleggelse fortsetter på bakken selv om moratoriet har vært på plass. Moratoriepolitikken trenger å ta hensyn til lokalbefolkingen som er avhengig av skogen. Det er akkurat denne befolkningen som får lite ut av skogkonsesjoner men som må betale prisen i form av fattigdom og miljøødeleggelse, sier Dahniar Andriani fra HuMa, en av Regnskogfondets partnere.

En rekke studier, blant annet gjennomført av Regnskogfondets partnere, viser at iverksettelsen av moratoriet er langt fra ideelt. I provinsen Sentral Kalimantan har arealet som ble omfattet av det opprinnelige moratoriet blitt gradvis redusert i nye revisjoner.

På tross av moratoriet har det også blitt avdekket utstedelse av nye tillatelser, noe som tydeliggjør behovet for bedre håndhevelse av loven.