Gullrush kan ta livet av 900 i sårbar urfolksgruppe

Publisert 11.06.2020

I begynnelsen av april døde en 15 år gammel yanomamigutt på sykehuset i Boa Vista i delstaten Roraima, helt nord i Brasil. I skrivende stund er gutten ett av tre kjente tilfeller av coronarelaterte dødsfall blant yanomamifolket som bor i territoriet de er tildelt i grenseområdet mellom Brasil og Venezuela.

Regnskogfondets partnerorganisasjon ISA er blant avsenderne av en ny studie som slår alarm om at så mange som 5600 kan bli smittet av covid-19. Det vil være et oppsiktsvekkende smittetall i en befolkning på bare 27 000.

Studien legges fram samtidig som yanomamiene lanserer en stor internasjonal kampanje for å få kastet ut gullgraverne.

Skriv under på kampanjen her

Yanomamiene har i utgangspunktet en naturlig barriere mot coronaviruset i og med at de bor inne i skogen, og er spredt omkring i et territorium på størrelse med Portugal. Men et pågående og ulovlig gullrush har trukket 20 000 gullgravere inn i territoriet. Mange av disse reiser til og fra Brasil, hvor coronaviruset er ute av kontroll.

Gullgraverne var over alt og yanomamiene hadde ingen naturlig beskyttelse mot sykdommene de brakte med seg. Slik ble 70- og 80-tallet et mørkt kapittel i yanomamienes historie:

• I 1974 og 1975 døde 22 prosent av befolkningen i fire landsbyer av smittsomme sykdommer.
• To år senere døde halvparten av innbyggerne i fire andre landsbyer av meslinger.
• Fra midten av 1987 til januar 1990 døde om lag 1000 yanomamier av smittsomme sykdommer. Det er 22 prosent av yanomamiene i Roraima.
• I 1993 angrep gullgravere en bosetning med isolerte indianere like over grensa til Venezuela og drepte alle innbyggerne. Massakren utløste Brasils andre folkemordsrettssak gjennom tidene, og en påfølgende dom. Men dommen holdt ikke alle involverte ansvarlig og den stanset ikke gullrushet.

Yanomamiene er ubeskyttet

Den pågående invasjonen av yanomamiterritoriet forklares med økende gullpriser og et politisk klima hvor urfolks rettigheter ikke respekteres. Den brasilianske regjeringen har blant annet svekket beskyttelsen av urfolk og presset på for at utvinningsindustrier skal få tilgang til urfolksterritorier.

Yanomamiene er også i stor grad overlatt til seg selv. I 2018 stanset den brasilianske hæren den rutinemessige overvåkningen av territoriet samtidig som urfolksdirektoratet FUNAI la ned de fire faste kontorene der inne.

Nye satellittbilder viser hvordan dette har ført til en massiv ekspansjon av gruveområder i skogen det siste året.

Yanomamiindianerne er mer sårbare for en coronaepidemi enn andre urfolksgrupper i Brasil. Det skyldes flere ulike faktorer som til sammen utgjør en farlig kombinasjon:

• I yanomamilandsbyer bor mange familier i samme hus. Det er vanskelig å isolere smittetilfeller.
• Sanitærutstyr deles av svært mange mennesker. Det er dårlig tilrettelagt for regelmessig håndvask.
• En høy andel av befolkningen har underliggende sykdommer. Andelen som sliter med luftveisplager har økt de siste årene.
• Helsestasjonene i yanomamiterritoriet er de mest sårbare blant alle urfolksgrupper i Brasil, på grunn av et lavt antall senger og respiratorer og lang reisevei til sykehus.

Ifølge brasiliansk lov er det statens oppgave å beskytte urfolksterritoriene mot inntrengere utenfra, og rapporten er svært kritisk til at myndighetene ikke aksjonerer og slår ned på gullrushet i yanomamiterritoriet.

Dario Kopenawa ber om støtte fra opinionen for å legge press på regjeringen:

– Regjeringen kan ikke sitte stille mens territoriet vårt blir ødelagt og helsen til folket vårt er truet, sier han.

Skriv under på yanomamienes kampanje her