Åtte gode nyheter for regnskogen i 2023
Nedgang i avskoging, kvinnelig brasiliansk urfolksminister og en milliard kroner mer i regnskogstøtte er blant høydepunktene.
HJERTE: En hjerteformet innsjø i regnskogen. Foto: Shutterstock
2023 har bydd på positive resultater og gode nyheter for regnskogen.
Det har vært en svært gledelig nedgang i avskogingen flere steder i verden. Regjeringer i flere store regnskogland signaliserer at de tar regnskogbevaring på alvor.
– Politisk vilje er helt avgjørende. Du kan ikke å tvinge et land til å vare på skogen sin. Du må skape en type enighet, og hvis det er sterk vilje fra toppen, så får man til utrolig mye på kort tid, sier Lars Løvold, spesialrådgiver i Regnskogfondet.
Jobben på bakkenivå er like viktig. Erfaring viser at der urfolk og skogfolk får rettigheter til regnskogen sin, blir den stående. Å jobbe tett med urfolk og lokalsamfunn i regnskogland, skape bærekraftige inntektskilder for skogfolk, og støtte dem i kampen mot avskoging er vår grunnoppskrift for en grønn og bærekraftig framtid for regnskogen.
Gode nyheter og resultater i 2023
Her er nyhetene og resultatene som gjør at vi går inn i det nye året med pågangsmot og håp for framtiden. Vi skal fortsette kampen for regnskogen, menneskene som lever der, naturmangfold og klima!
MINISTERE: Norges klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen, Brasils klima- og miljøminister, Marina Silva og Storbritannias energi - og nullutslippsminister, Graham Stuart på klimakonferansen COP28. Foto: Julie Wentzel Frøland/Regnskogfondet
Norge
Den norske klima- og skogsatsingen får en milliard kroner i ekstra midler. Det blir totalt 4 milliarder til regnskogbevaring i 2024.
En kjærkommen julegave på slutten av året!
HISTORISK: Brasils urfolksminister, Sônia Guajajara. Hun ble historisk da hun ble innsatt som landets første urfolksminister noensinne i begynnelsen av 2023. Foto: Midia Ninja.
Brasil
Avskogingen i brasiliansk Amazonas falt til det laveste nivået på fem år. Den nye brasilianske regjeringen tar regnskog og urfolk på alvor, og det skaper nye muligheter for våre partnere i Brasil.
Sônia Guajajara ble Brasils første urfolksminister noensinne. Hun er urfolksaktivist, miljøverner - og nå også den første urfolkskvinnen til å inneha en ministerpost i Brasil. En gledelig og historisk nyhet for urfolk og regnskog!
REGNBUETUKAN: Regnbuetukanen Ramphastos sulfuratus kan du finne i Colombias regnskog. Foto: Martin Mecnarowski
Colombia
Colombias nye regjering under president Gustavo Petro har lovet å bevare regnskogen, og avskogingen i colombiansk Amazonas falt med 70 % i årets ni første måneder.
-Dette er bare begynnelsen. Jeg tror at Colombia kan stoppe avskogingen I Amazonas og snu det hele, sa Colombias miljøminister Susana Muhamad til avisa The Guardian.
STORT: Det vedtatte verneområdet for isolerte urfolk i Sierra del Divisor Occidental i Peru er større enn gamle Akershus fylke. Foto: Diego Perez/El Taller
Peru
I Peru ble et regnskogområde på størrelse med gamle Akershus fylke godkjent som vernet område for urfolk. Urfolk uten kontakt med omverden blir beskyttet slik at de kan leve i fred.
Regnskogfondet har jobbet med saken i mange år. En stor seier for urfolk!
TREFROSKER: Tre årvåkne trefrosker Polypedates otilophus i regnskogen på øya Borneo, Indonesia. Foto: Shutterstock
Indonesia
Indonesias vellykkede innsats for avskoging utløste en utbetaling på 1 milliard kroner fra Norge. Pengene går til Indonesias miljøfond, som bruker pengene på miljøtiltak og skogavhengige lokalsamfunn.
Landet har den tredje største sammenhengende regnskogen i verden og har satt seg som mål å gå fra å være en utslippsversting til å bli en viktig «CO₂-støvsuger».
PARADISFUGL: En paradisfugl i regnskogen i Papua Ny-Guinea. Foto: Shutterstock
Papua Ny-Guinea
I Papua Ny-Guinea oppretter vi et juridisk fond for å bekjempe avskoging i domstolene.
Dette gjør det mulig for urfolk og lokalsamfunn å utfordre og stoppe ulovlig utstedte hogstlisenser.
FISKER: En fisker i regnskogen i DR. Kongo. Foto: Johan Wildhagen
Den demokratiske republikken Kongo
I DR Kongo jobber vi med å realisere det vi kaller Intact Forest Facility. Dette er en unik finansieringsmekanisme som skal styres av urfolk og lokalsamfunn i samarbeid med RFN.
På denne måten går klima- og skogmidler direkte til regnskogvokterne på bakken og ikke via internasjonale mellomledd.
Antall kvadratkilometer regnskog som Regnskogfondet bidrar aktivt til å beskytte - et areal omtrent like stort som Norge og Sverige til sammen.
Dette betyr at vi hvert år avverger CO2-utslipp tilsvarende 1,5 ganger Norges totale årlige utslipp.
Hvorfor er det viktig å redde regnskogen?
Skal vi løse klimakrisen, må vi redde regnskogen. Det er ett av de beste og billigste klimatiltakene vi har, fordi regnskogen fanger og lagrer minst 1000 millioner tonn C02 , tilsvarende Norges totalte utslipp i 24.000 år. Når regnskogen ødelegges, frigjøres C02’en. Det setter enda mer fart i klimaendringene.
Regnskogen er også et enormt biologisk skattkammer – opptil 80 % av alle dyre og plantearter på landjorda lever her – på 6 % av jordoverflaten. Å holde dette unike økosystemet vedlike er avgjørende; ikke bare fordi en tapt art er en art tapt for alltid, men fordi regnskogen utfører tjenester som er livsviktige for oss og annet liv på jordkloden. Den regulerer nedbør og vær, og den skjuler uante medisinske og teknologiske muligheter.
Regnskogen er hjemmet til millioner av skogfolk med unike kulturer, kunnskap og tradisjoner. De har skogen som sitt livsgrunnlag.
