Gigantgruve foreslått i urørt regnskog i Papua Ny Guinea

Skog- og våtmarksområdet Sepik er en del av verdens tredje største regnskog. I denne uberørte skogen i Ny Guinea, bor det rundt 430.000 mennesker, og et unikt mangfold av dyr og planter. Den 1.125 kilometer lange Sepik-elven snor seg gjennom regnskogen og er en betydningsfull del av både økosystemet og kulturen til de som bor ved elvebredden. Nå vurderes Sepik til å få plass på Unescos verdensarvliste.

Folk og fauna som lever av elven og skogen rundt trues nå av det største gruveprosjektet i Papua Ny guineas historie, dersom det blir bygget.

Gruveområdet vil strekke seg over 160 kvadratkilometer, et område på størrelse med Porsgrunn kommune. Den vil ligge i området rundt Frieda, som er en biflod til Sepik. Et kinesisk statseid selskap med sterke bånd til Australia står bak gruvesøknaden, under firmanavnet Frieda River Limited.

Motstanden øker

Mange lokalsamfunn langs elva motsetter seg prosjektet og i juni i år kom 28 urfolksledere, som tilsammen representerer 7800 personer, med en felles erklæring og ba om et totalt forbud mot Frieda-gruven.

Denne uken sendte ti FN-spesialrapportører og lederen for FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter, et felles brev til regjeringene i Papua Ny-Guinea, Kina og Australia i tillegg til Frieda River Ltd. Det er unikt at et så høyt antall høyprofilerte FN-eksperter uttrykker bekymringene sine så tidlig i godkjenningsprosessen av et gruveprosjekt.

Brevet uttrykte 'alvorlige bekymringer' om de menneskerettslige konsekvensene av prosjektet, inkludert rettighetene til liv, helse, fysisk integritet, vann og mat, og retten til fritt og forutgående informert samtykke (FPIC). Det ble også uttrykt bekymring for at folket i Sepik 'vil bli tvunget til å bære kostnadene ved prosjektet til evig tid.'

- Å ha elleve FN-organer som støtter kritikken fra partnerorganisasjonene våre i Papua Ny Guinea, er uvurderlig. Vi håper dette vil få alle involverte regjeringer og selskaper til å følge sine forpliktelser i henhold til folkeretten, og sikre at miljø- og menneskerettighetsstandarder blir oppfylt, sier Aina Grødahl, Regnskogfondet.

Ødeleggelse av natur og bosettinger

En gigantisk gruve krever gigantisk infrastruktur. Det er planlagt vannkraftverk og kraftnett, samt veier, en flyplass og en oppgradering av havnen. Både urørt natur og bebodde områder vil bli berørt, og flere landsbyer foreslås flyttet.

Frieda River Ltd tilbyr gruven som et 'nasjonsbyggingsprosjekt' for Papua Ny Guinea og skriver i sin miljøkonsekvens-erklæring at den gir sosioøkonomiske muligheter. De hevder å ha hatt “omfattende og kontinuerlig engasjement” med de som er berørt av den foreslåtte gruven.

Kampanjegruppen Project Sepik er av en annen oppfatning. De sier at samfunn lenger nedover langs elven, som ville lide mest ved eventuelle demningsbrudd, ikke har blitt tilstrekkelig konsultert. Sepik er et seismisk aktivt område, og det er fare for jordskjelv som er sterke nok til å skade demningen som samler opp slam og giftige avfallsstoffer fra gruvedriften.

I mars i år sendte Project Sepik, sammen med Regnskogfondets partnerorganisasjon Center for Environmental Law and Community Rights (CELCOR), flere ekspertrapporter til miljømyndighetene i Papua Ny Guinea.

Rapportene konkluderte med at Frieda River Ltds konsekvenserklæring mangler kritisk informasjon om avløpsdemningen. Samtidig som uttalelsen sier at en demningsfeil vil føre til tap av menneskeliv, mangler det en analyse av sannsynligheten for demningsbrudd. Den har heller ingen bosettingsplaner for fordrevne landsbyer.

- Hvis vi får et større jordskjelv eller demningen bryter av en annen årsak, vil det være en katastrofe. Elva og livsgrunnlaget vårt vil bli ødelagt for alltid, sier Emmanuel Peni til Regnskogfondet. Han er fra landsbyen Korogu ved Sepik-elvens bredd og er koordinator for Project Sepik.

Konflikt og mot

Gruvedrift er verken nytt eller ukomplisert i Papua Ny-Guinea, som ble rangert av Transparency International i 2019 som et av verdens mest korrupte land. Gruvedrift her er ofte forbundet med miljøødeleggelser og konflikt.

- Å gjennomføre gruveprosjektet medfører en alt for stor miljø- og sikkerhetsrisiko, og har ikke støtte hos lokalbefolkningen. Myndighetene risikerer at en ny og ødeleggende naturressurskonflikt vokser frem, om de godkjenner konsesjonen. Vi håper de lytter til folket sitt, sier Aina Grødahl i Regnskogfondet.

Tvister om profitt og miljøskader i Panguna-gruven førte til en ti år lang borgerkrig på øya Bougainville for 30 år siden og drepte opptil 20 000 mennesker. Kriminalitet og vold forekommer fortsatt i forbindelse med utvinningsindustrien.

Protester blir ofte møtt med trusler. Emmanuel Peni har opplevd vold og trusler fra talspersoner for gruveselskapet. Det hindrer ham imidlertid ikke i å fortsette kampen for å stoppe gruvekonsesjonen:

"Dette er ikke bare Papua Ny-Guineas elv og regnskog, men Papua Ny-Guineaere er voktere av noe som tilhører verden og fremtiden. Vi er bare verktøy for Sepik-ånden som våker over elva for å feire og beskytte den. Vi vil beskytte den med våre liv".