Går fire tunge år i møte
Før jul vant urfolksbevegelsen i Brasil årets viktigste kamp da de klarte å avverge et omstridt lovforslag. Men denne uka krevde den mektige godseierlobbyen at forslaget allerede skal hentes fram igjen. Det betyr nye kamper i tida som kommer.
De siste årene har indianere i Brasil flere ganger tatt til gatene for å protestere mot myndighetene. Her fra en demonstrasjon i Brasilia høsten 2013.
I ukene før jul samlet en spesialkommisjon seg i Brasils hovedstad Brasilia for å gjennomføre en hasteavstemning om et kontroversielt forslag til grunnlovsendring, en endring som vil få svært alvorlige konsekvenser for urfolk i landet.
Behandlingen hadde allerede vært utsatt flere ganger på grunn av sterkt press, demonstrasjoner utenfor - og politisk uenighet innendørs. Men den 17. desember var kommisjonen klar for å møtes på nytt. Alle inngangene til parlamentsbygningen ble stengt, og politiet sto klare utenfor for å holde urfolksdemonstrantene i sjakk.
Men å få forslaget vedtatt viste seg å være vanskelig, og politisk uenighet og store urfolksdemonstrasjoner resulterte i at forslaget ble arkivert.
Dette var en stor seier for urfolksbevegelsen. Men gleden ble kortvarig, denne uka ble det klart at landets mektige godseierlobby krever at regjeringen henter fram forslaget til ny behandling.
Vil være svært uheldig for urfolk
Den foreslåtte grunnlovsendringen, PEC215, vil ha svært negative konsekvenser for urfolks rettigheter og for regnskogsvern i Brasil. Forslaget vil flytte myndigheten til å opprette og endre urfolksterritorier og verneområder fra justisdepartementet til kongressen, og den vil svekke urfolkenes historiske rett til sitt land.
I praksis ville dette bety full stans i opprettelse av urfolksterritorier og verneområder
– I praksis ville dette bety full stans i opprettelse av urfolksterritorier og verneområder, områder som er grunnleggende for å garantere urfolks rettigheter og for å bevare regnskogen, sier Anne Leifsdatter Grønlund, programkoordinator for Brasil i Regnskogfondet.
– En viktig symbolsk seier
Urfolkrepresentantene i hovedstaden ble møtt av en vegg med politi, og politiet brukte både panserbiler og pepperspray for å holde dem ute av parlamentsbygningen
Se også videoklipp fra demonstrasjonen her.
Urfolk i Brasil ser på seieren før jul som viktig, til tross for at kampen fortsetter:
Dette er en stor seier for oss. Men nå står vi foran et år med mange flere kamper
– Dette var vår viktigste seier i 2014. Vi fikk det til takket være dialog med politiske støttespillere og bredt samarbeid mellom urfolksorganisasjoner og andre støttespillere, sier Sônia Guajajara, leder i den nasjonale sammenslutningen av urfolksorganisasjoner i Brasil, APIB.
Også Regnskogfondets partnerorganisasjoner i Brasil kjemper alle iherdig mot lovforslaget. Miljø- og rettighetsorganisasjonen ISA er klare for videre kamp:
– Dette er en stor seier for oss. Men nå står vi foran et år med mange flere kamper når det gjelder lovgivning, både med tanke på PEC215, men også alle de andre lovforslagene som truer urfolks rettigheter, sier Mauricio Guetta, advokat i ISA.
Lovforslaget PEC215 er formelt parkert, men godseierlobbyen forsøker nå å finne en måte å hente det fram på igjen. Tirsdag 3. februar kom godseierlobbyen med et formelt krav til regjeringen om at forslaget skal hentes fram igjen for ny behandling. Det er fortsatt uklart om hvordan dette kan gjennomføres, og det vil trolig ta tid før forslaget kan behandles på ny.
Den nyvalgte parlamentspresidenten Eduardo Cunha sier at han ikke kan hindre godseierlobbyen fra å hente forslaget fram igjen, og han har allerede gått med på å tilrettelegge et møte mellom parlamentsmedlemmer fra godseierlobbyen og parlamentsmedlemmer som støtter miljø- og menneskerettsbevegelsen.
Fire vanskelige år i vente
Etter valget i høst går Brasil nå inn i fire år med en enda mer konservativt sammensatt kongress enn i forrige periode. Den mektige godseierlobbyen har økt med 30 prosent og har nå flertall i representantenes hus.
Dilma Rousseff nedprioriterte miljø og urfolk i sin første periode
Regnskogfondet tror miljø- og menneskerettsforkjempere kan vente seg fire utfordrende år under gjenvalgte president Dilma Rousseffs ledelse:
– Rousseff nedprioriterte miljø og urfolk i sin første periode, og det har vært få signaler om at vi kan vente oss noen bedring i denne perioden, sier Anne Leifsdatter Grønlund.
«Motorsagdronningen»
Noe som tyder på nettopp dette er at Rousseff utpekte Kátia Abreu, den mektige lederen av godseierlobbyen, som sin nye landbruksminister. Abreu har allerede fått kallenavn som «Queen Chainsaw» og «Miss Deforestation» av sine motstandere.
Abreu ønsker blant annet å få bygd flere veier og mer infrastruktur i Amazonas-regnskogen, øke kongressens makt over tildelingen av urfolksterritorier og intensivere bruken av monokulturer i landbruket.
Til The Guardian sa Abreu like før jul at hennes mål er å gjøre Brasil til den ledende landbruksnasjonen i verden. Hun insisterer på at Brasil kan bli en større landbruksnasjon enn USA uten å hogge ned mer av landets regnskog.
– Brasil har et stort potensial til å øke sin landbruksproduksjon uten å hogge ned skog. Men for at dette skal skje kreves politisk handlingsvilje og evne. Dette ser vi ikke i dag, og ønskene om å endre lovverket for å svekke urfolksterritorier og verneområder tyder på det motsatte, sier Grønlund i Regnskogfondet.
