Frykter skogvernet rakner under corona
Lokale og nasjonale myndigheter i Indonesia tapper skogbrannbudsjettene for å bekjempe korona. Miljøvernere frykter at pandemien vil gi beskyttelsen av allerede sårbare regnskoger et skudd for baugen.
Torvmyrskogene er naturlige karbonlagre. Men når de brenner, blir de til de reneste «karbonbombene». Foto: Shutterstock
– Det første distriktet endret budsjettet sitt i mars. Flere distrikter er i ferd med å gjøre det samme, forteller Rudi Syaf, leder i WARSI, Regnskogfondets eldste partner i Indonesia.
Også nasjonale myndigheter har hentet penger fra skogbrannbudsjettet for å bekjempe korona. Det har fått WARSI til å ringe kraftig i varselbjellene. Syaf og andre miljøvernere advarer mot at regnskogen, og urfolksgruppene som er avhengig av den, tapes av syne i politikernes blindsone når alt fokus er på korona-pandemien
En årlig trussel
Snart er det juni. Det heftige monsunregnet vil avta i torvmyrskogene på Sumatra og Kalimantan, to av de siste gjenværende regnskogsområdene i verden. Etter det søte regnet kommer den sure tørken – og med den massive skogbranner. Slik er det hvert eneste år.
I 2015 var det særlig ille. Røyken fra brannene la seg som et tykt teppe over hele byer. Sikten var nær null og det var tungt å puste, særlig for dem som allerede slet med lungesykdom.
I 2015 førte de voldsomme skogbranner til at flere store byer i Asia ble innhyllet i røyk. Foto: Shuterstock
De fleste brannene forårsakes av mennesker; særlig næringsaktører og privatpersoner som setter fyr på vegetasjonen for å rydde land raskt eller driver svedjebruk. En praksis som er forbudt ved lov i Indonesia.
Naturlige karbonlagre
I en torvmyrskog sørger hyppig flom for at døde planter og trær aldri brytes helt ned. Over tid blir de råtne planterestene til torv. Når skogen kuttes ned, forstyrres den naturlige balansen mellom flom og tørke, planter som vokser, dør og brytes ned. Torven tørker helt ut og risikoen for skogbrann øker.
Torvmyrskogene er naturlige karbonlagre. Men når de brenner, blir de til de reneste «karbonbombene». Brennende torv slipper store mengder CO2 ut i atmosfæren. Brannene i Indonesia i 2015 forårsaket utslipp tilsvarende Tysklands samlede årlige utslipp, ifølge World Resources Institute.
Torvmyrskogene er også hjem for tusenvis av plante- og dyrearter. Mange av dem er på randen av utryddelse fordi leveområdene deres forsvinner i rask takt, som for eksempel Sumatratigeren og orangutangen.
Nå frykter de erfarne miljøvernerne i WARSI de negative ringvirkningene av korona-pandemien på de gjenværende regnskogsområdene.
– Urfolk er særlig utsatt. Orang Rimba-folket bor i tradisjonelle hus uten vegger. Dermed har de ikke noe sted å gjemme seg når røyken fra skogbrannene legger seg over landsbyen. Foto: KKI Warsi
Illegal hogst og gruvedrift øker
– Akkurat nå lever folk i landsbyene som før, de planter og høster. Men prisen de får for produktene sine har gått kraftig ned. Gummi pleide for eksempel å bli solgt for 8-9000 rupiah per kilo, nå er prisen 3000 rupiah. Det samme har skjedd med chili og andre landbruksvarer, forteller Syaf.
Han frykter at flere nå vil la seg lokke til å jobbe i den illegale gruve- og tømmerindustrien, for å få endene til å møtes når inntektene svikter. Og sannsynligvis vil tilbudet øke, fordi kontrollen svekkes. Tjenestemennene som til daglig overvåker illegale aktiviteter i regnskogene, kan ikke reise ut i felt på grunn av reiserestriksjoner i kjølvannet av korona-epidemien. Når ingen følger med, rykker de illegale aktørene inn.
– Myndighetenes manglende oppmerksomhet har allerede hatt negativ effekt. Illegal hogst og gruvedrift øker, bekrefter Syaf, og legger til:
– Jeg er bekymret for hva dette betyr på lang sikt.
Forebyggingen har stoppet
Prognosene viser at det blir mindre tørt i år enn i fjor. Men, skogbrannfaren er fortsatt høy. I alle områder forventes tørken å bli verst i august, ifølge Indonesias meteorologiske institutt.
– Myndighetenes manglende oppmerksomhet har allerede hatt negativ effekt. Illegal hogst og gruvedrift øker under korona.
Rudi Syaf, leder for miljø-og menneskerettighetsorganisasjonen WARSI
Det bekymrer Rudi Syaf at kombinasjonen av reiserestriksjoner og flytting av penger, har gjort at nasjonale forebyggende skogbranntiltak har stoppet opp – som for eksempel restaurering av tørre og ødelagte torvmyrer.
Når årets branner begynner å blusse opp, vil det dessuten være færre hender til å slukke dem. Til nå er det stort sett folk i byene som har fått påvist korona. Virusfrie samfunn på landsbygda er derfor skeptiske til å slippe fremmede inn, i frykt for å bli smittet. Kombinert med reiserestriksjoner og pålegg om å holde avstand, betyr det at brannmannskapene som normalt bistår lokalsamfunnet i slukkingsarbeidet ikke kommer til. Det er et stort problem, da det kreves store mannskaper for å slukke små branner før de vokser seg store.
Når brannene om ikke lenge intensiveres i Indonesia, kan kombinasjonen røyk og virus bli en dødelig miks for mange. Foto: Shutterstock
Økt helserisiko
En ting vet vi sikkert: Det vil brenne i Indonesias regnskoger i år også. Og når brannene tar tak, kan kombinasjonen røyk og virus bli en dødelig miks for mange. Forskere fra Universitetet i Århus har funnet en sammenheng mellom høy luftforurensning og høy dødelighet i Nord-Italia, sammenlignet med mindre forurensede områder sør i landet. Det kan tyde på at mennesker som over tid er utsatt for høy luftforurensning kan være mer sårbare. Eksperter frykter samme effekt i Indonesia.
– I indonesiske byer er det bilene som forårsaker mest luftforurensning, men på steder som Sør-Sumatra og Riau er det land- og skogbranner, sier Budi Haryanto til nettavisen Mongabay. Han forsker på klimaendringer, miljø og helse ved Universitetet i Indonesia, og frykter at røyken fra skogbrannene vil «forverre risikoen» for koronapasienter.
– Urfolk, som Orang Rimba-folket, er særlig utsatt, mener Rudi Syaf. Orang Rimba-folket bor i tradisjonelle hus uten vegger. Dermed har de ikke noe sted å gjemme seg når røyken fra skogbrannene legger seg over landsbyen.
– Da det brant i 2015, døde 13 mennesker bare fra Orang Rimba Terab-stammen, forteller Syaf.
Brannene i Indonesia i 2015 forårsaket utslipp tilsvarende Tysklands samlede årlige utslipp, ifølge World Resources Institute. Foto: Shutterstock
Fortsetter forebyggingen
– Etter brannene i 2015 trappet WARSI opp samarbeidet med flere lokalsamfunn for å hindre brann, forteller Robert Aritonang. Han er ansvarlig for WARSIs Orang Rimba-program.
Samarbeidet omfatter bygging av kanaler og væting av raserte områder, for å hindre at torven tørker ut.
WARSI har allerede i to tiår samarbeidet med flere lokalsamfunn om å erstatte svedjebruk med andre jordbruks- og landryddingsteknikker. I tillegg har WARSI engasjert lokalbefolkningen i overvåkingsarbeid. De går fotpatruljer i skogen, avdekker områder med stor skogbrannfare samt faktiske branner, og rapporterer videre til myndighetene. Nylig tok WARSI også i bruk droner i overvåkingsarbeidet. Organisasjonen arbeider i tillegg med å styrke lokalsamfunnenes evne til selv å slukke branner.
– Innsatsen har gitt resultater, mener Aritonang.
WARSI jobber hardt for å opprettholde aktivitetene gjennom korona-krisen.
Rudy Syaf blir intervjuet for den lokale radiostasjonen i Jambi, Indonesia. Foto: KKI Warsi
– Folkene våre blir for eksempel lenger i felt, fremfor å reise ofte inn og ut av områdene der urfolk bor. Noen kommer ikke engang til å reise hjem til id-feiringen, som starter 24. mai og er årets største muslimske høytid, forteller Aritonang.
WARSI samarbeider tett med journalister og har skrudd opp volumet i talsmannsarbeidet, for å hindre at flere distriktsmyndigheter tar penger fra skogbrannbudsjettene for å stoppe korona-pandemien. Rudi Syaf er fullstendig klar over at pengene ikke strekker til:
– Nå må myndighetene be det internasjonale samfunnet om å komme oss til unnsetning. Myndighetene har tidligere slått ned på distrikter som har forsøkt å søke internasjonal støtte selv. Derfor må saken fremmes på nasjonalt plan, avslutter Syaf.