Frykter enorme ødeleggelser i verdens største palmeoljeprosjekt

Raseringen av regnskog har startet i prosjektet som etter planen skal bli verdens største palmeoljeplantasje med et totalareal på 2800 kvadratkilometer. Området som etter planen skal avskoges ligger i den store Boven Digoel-kommunen midt på øya Ny-Guinea. Tanah Merah-prosjektet er omstridt, og det er sterke mistanker om forfalskede tillatelser. Indonesiske myndigheter har likevel valgt å la prosjektet fortsette.

Regnskogfondet og partnere på saken

Regnskogfondet støtter en rekke lokale organisasjoner som dokumenterer avskogingen, både på bakken og ved hjelp av satellittbasert overvåkingsteknologi. Organisasjonene jobber med å avdekke eierstrukturene bak prosjektet slik at man kan forfølge saken juridisk. Samtidig består jobben i å belyse utviklingen i media slik at man kan påvirke prosessene politisk. Lokale myndigheter har forpliktet seg til å bevare 70 % av regnskogene i provinsen og sørge for at miljøvernlovgivningen respekteres. Denne saken er en viktig prøve på om den lovnaden holdes.

• -Slike prosjekter har tidligere kunnet fortsette ustraffet grunnet deres geografiske isolasjon og uvitenhet i lokalsamfunn om hva som faktisk foregår. Med den raske utviklingen i satellittbasert overvåkingsteknologi kan verden følge med på avskogingen på ukentlig basis. I tillegg har lokalbefolkningen bedre kontakt med omverden og har slik sett et bedre grunnlag for å vurdere trusler og fordeler. Motstanden mot dette enorme og ulovlige prosjektet vokser, og vi tror at tilstrekkelig mange hindre nå legges i veien for at prosjektet kan fortsette. Vi er optimistiske på at vi klarer å redde dette enorme området med tropisk regnskog, sier Chip Fay, spesialrådgiver i Regnskogfondets Indonesiateam.

(Artikkelen fortsetter under bildene)

Enorme verdier og tvilsomme tillatelser

Prosjektet omfatter potensielt enorme verdier – seks milliarder amerikanske dollar fra tømmeret alene. Pengene har lokket til seg en rekke investorer som har kommet og gått siden prosjektet først så dagens lys i 2007. Prosjektet kontrolleres av flere forskjellige næringsinteresser, og mange av investorene har skjult sine spor slik at det i mange tilfeller er vanskelig å vite hvem som egentlig står bak.

Undersøkelser gjennomført av indonesiske myndigheter tyder på at sentrale tillatelser som det opprinnelige prosjektet baserer seg på ble forfalsket. En annen undersøkelse gjennomført av uavhengige medier avdekket at sentrale tillatelser ble gitt av en folkevalgt som samtidig satt fengslet for underslag.

Nå har investorgruppen Digoel Agri fått rettighetene til deler av prosjektet, og selv om tillatelsene det er sådd sterk tvil om ikke er formelt anmeldt og etterforsket, er de allerede i gang med å avskoge.

Franky Samperante, lederen av den indonesiske rettighetsorganisasjonen Pusaka, krever at det indonesiske miljø- og skogdepartementet revurderer tillatelsene for prosjektet. Han trekker blant annet frem bekymring for at påstander om at investorene har forfalskede dokumenter aldri har blitt etterforsket.

En trussel mot lokalbefolkningen

Flere miljøvern- og rettighetsorganisasjoner uttrykker bekymring for at prosjektets juridiske grunnlag og miljømessige og sosiale konsekvenser ikke ble godt nok utredet før den nye tillatelsen ble gitt. Det viser seg ofte at slike prosjekter settes i gang uten at lokalsamfunnet får tilgang til riktig informasjon om hva konsekvensene blir og uten at deres ønsker og behov blir tatt i betraktning når beslutninger tas. Selskapene bak prosjektene kommer ofte med lovnader om utvikling som ikke gjennomføres.

Lokalsamfunnet er delt i sitt syn på utviklingen. Et mindretall med økonomiske fordeler av prosjektene samt de som ønsker den lovede utviklingen med veier og infrastruktur velkommen er for, men de aller fleste protesterer mot utviklingen, da de ser at regnskogen og kulturen deres trues.

Palmeoljeindustrien fortsatt en utfordring

Saken viser utfordringene den nåværende indonesiske regjeringen strir med etter flere tiår med manglende regulering av palmeoljeplantasjer. Regjeringens ønske om å begrense avskogingen og utslipp av klimagasser står mot et ønske om økonomisk utvikling.

Til tross for at Indonesia har forpliktet seg til å fryse avskoging og begrense utslipp av klimagasser fortsetter altså presset mot regnskogene.

Kilder: Mongabay og The Gecko Project.