Fortsatt palmeoljebruk undergraver biodrivstoffsatsingen
I 2018 ble det omsatt 93 millioner liter palmeoljediesel i Norge. - Dette er 93 millioner liter for mye, og førte til mer enn 300 000 tonn økte globale klimagassutslipp, sier Regnskogfondet.
93 millioner liter palmeoljediesel ble fylt på norske tanker i 2018.
Miljødirektoratet lanserte i dag tallene for salget av biodrivstoff i Norge i 2018. Tallene viser at 93 millioner liter palmeoljediesel ble omsatt i Norge i fjor. Dette er som forventet en betydelig nedgang i omsetningen av palmeoljediesel sammenlignet med 2017*, men mengden palmeolje brukt på norske tanker er fortsatt uforsvarlig høy. Regnskogfondets beregninger viser at bruken av palmeolje førte til at de globale klimagassutslippene er mer enn 300 000 tonn høyere enn dersom det hadde blitt brukt fossil diesel.
- Det er et paradoks at det fortsatt omsettes store volum av palmeoljediesel som fører til enda høyere klimagassutslipp enn den fossile dieselen den skal erstatte. Så lenge dette fortsetter, undergraver det biodrivstoffsatsingen, sier Nils Hermann Ranum, leder for Regnskogfondets nullavskogingsprogram.
Etter sjokknyheten i fjor om at nordmenn fylte biltankene med store mengder palmeoljediesel, har Stortinget og regjeringen blitt enige om å endre regelverket for biodrivstoff. Endringen skal få slutt på bruken av palmeoljediesel og annet biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, og det nye regelverket skal være på plass fra begynnelsen av 2020.
- Vi ser fram til at regjeringen i statsbudsjettet for neste år skal legge fram et regelverk som sikrer at Norges biodrivstoffpolitikk utelukker palmeolje og andre råstoff som fører til økt avskoging og dermed økte klimagassutslipp, sier Ranum.
Dette er saken:
- Stortinget har vedtatt at en økende andel av alt drivstoff som brukes i kjøretøy på norske veier skal være biodrivstoff. I 2020 skal andelen være 20 prosent, mens regjeringen vil øke andelen til 40 prosent innen 2030.
- Drivstoffleverandørene kan selv velge blant en rekke ulike produkter som kan tilsettes drivstoffet for å oppfylle Stortingets krav, deriblant rapsolje, brukt frityrolje, slakteavfall eller palmeolje.
- I Norge blander Shell/St1 palmeolje i dieselen sin. Circle K, Uno-X/YX og Esso har opplyst til Regnskogfondet at de ikke gjør det.
- Palmeoljeproduksjon er en av hovedårsakene til at regnskog og torvmyr i Sørøst-Asia blir ødelagt. Dette får katastrofale følger for klimaet, artsmangfoldet og menneskene som bor i skogen.
- Den økte etterspørselen i verden etter palmeolje til drivstoff vil i verste fall bety at 45 000 km² regnskog og torvmyr vil bli ødelagt fram mot 2030, ifølge rapporten Driving deforestation.
– Shell er en regnskogversting
Selv om regelverket ikke er innført ennå, har alle de store bensinstasjonskjedene frivillig stanset bruken av palmeoljediesel, med ett viktig unntak: Shell og deres eierselskap St1. Shell er den eneste av de store bensinstasjonskjedene som fortsatt ikke vil ta avstand fra palmeoljediesel, og forbrukere som fyller diesel på Shell, opplyses ikke om at det de fyller kan inneholde regnskogsødeleggende palmeolje.
De andre store drivstoffkjedene i Norge, Esso, Circle K og Uno-X/YX, har valgt å bruke mer miljøvennlige typer biodrivstoff, til tross for at de da tjener litt mindre. Esso solgte palmeolje i 2018, men har i år stanset omsetningen av dette.
– Det er flott at flertallet av kjedene nå tar ansvar. Oppførselen til Shell viser hvorfor vi trenger et regelverk for biodrivstoff som forhindrer bruk av palmeoljediesel. Regjeringen må derfor sørge for å få dette regelverket på plass så raskt som mulig, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.
Det finnes også andre, mindre drivstoffaktører som selger en stor andel palmeoljediesel, som Eco-1.
Palmeoljediesel gir økt avskoging og klimagassutslipp
Det store vekstmarkedet for palmeolje er drivstoff. Hvis palmeoljebruken får vokse fritt i drivstoffmarkedet vil verdens etterspørsel etter palmeolje dobles det kommende ti-året. Det er dårlig nytt for regnskogen. Regnskogen i Asia er allerede halvert og i stor grad erstattet med palmeoljeplantasjer. Malaysia og de fleste store øyene i Indonesia som tidligere nærmest var dekket av regnskog, er nå i ferd med å avskoges helt fordi palmeoljeproduksjonen øker.
Satsningen på biodrivstoff uten tilfredsstillende krav til råstoff, har ført til at palmeoljediesel har flommet inn i det europeiske drivstoffmarkedet. Dette til tross for at biodrivstoff skal være et av tiltakene som reduserer klimagassutslippene fra transportsektoren.
De aller fleste er nå imidlertid enige om at palmeolje i drivstoff gir mer avskoging og høye klimagassutslipp, og også i EU går det mot enighet om at palmeoljedrivstoffet skal fases ut av satsningen på fornybare drivstoff.
Bruken av soya som råstoff til biodrivstoff økte i 2018. Soyaproduksjon fører også til omfattende avskoging, og Regnskogfondet mener derfor at også soya bør unngås som råstoff for biodrivstoff.
Økt bruk av avansert biodrivstoff – en gladnyhet
Tallene viser også en kraftig økning i bruken av avansert biodrivstoff. Dette er drivstoff som er laget av avfall, og gir store utslippsreduksjoner.
- Det er helt avgjørende å kutte bruken av fossilt drivstoff, og økt brukt av avansert biodrivstoff er en gladnyhet for klimaet, sier Ranum.
*I 2017 ble det brukt 317 millioner liter palmeoljebasert drivstoff i Norge.
