Flykter inn i skogen i frykt for korona

Dette skjer samtidig som det er et stort press på territoriet deres fra ulike kriminelle aktører som driver med ulovlig hogst, gruvedrift eller kokadyrking.

- Koronasituasjonen kommer på toppen av en allerede presset situasjon for regnskogens folk, sier en bekymret Eggen.

The Guardian: Brasil bekrefter første smittetilfelle blant urfolk

Setter opp sperringer

I den skogrike indonesiske provinsen Papua setter landsbyer opp veisperringer for å hindre at tømmerselskap og andre tar seg ulovlig inn i skogområdene. De frykter at arbeiderne skal ta med seg virussmitte. Landsbylederne har også appellert til myndighetene om hjelp til å stoppe hogst- og gruveselskaper på vei inn i skogen.

Fra Kalimantan forteller Regnskogfondets partnerorganisasjoner at nomadiske og semi-nomadiske grupper, som dayak punan, har trukket inn i regnskogen for å beskytte seg selv mot koronasmitte.

- Dette viser at skogavhengige lokalsamfunn har respondert raskt på situasjonen, sier Elna Bastiansen, leder for Regnskogfondets Indonesia-arbeid. - Kanskje vil vi også se noen positive effekter av dette på sikt, legger hun til.

Men når samfunnsfunksjoner stenger og tusenvis av indonesiske arbeidere returnerer bl.a fra Malaysia, øker også faren for både smitte og konflikt mellom de som står i front for å forsvare regnskogen og aktører som ønsker å utnytte den. Folk er redde, sier Bastiansen.

Aldri før vært så lett å drepe miljøforkjempere

Koronasituasjonen kan åpne opp for at landrøvere utnytter situasjonen og tar for seg av urfolks skogområder.

Bare noen dager etter at Colombia ga beskjed til landets innbyggere om å holde seg hjemme, ble tre miljøforkjempere drept av dødsskvadroner.

- Når landets innbyggere holder seg innenfor husets fire vegger, betyr det at det er ingen vitner i gatene, sier Susan Fay Kelly, Regnskogfondets ekspert på menneskerettigheter.

- I tillegg har politiet fokus på at folk overholder karantene, mens sosiale ledere og miljøforkjempere er mer utsatte for trusler, vold og drap enn noen gang.

Historien bør ikke gjenta seg

Historien er dessverre full av eksempler på hva som kan gå galt dersom urfolk utsettes for virus de ikke har immunforsvar mot.

Et tydelig eksempel er panaráfolket i Brasil som nærmest ble utryddet av sykdom da motorveien BR-163 på 70-tallet ble anlagt tvers gjennom regnskogen deres. Konstruksjonen av veien fra Cuiabá til Santarém førte til sporadisk kontakt mellom anleggsarbeidere og urfolket. I løpet av to år tok influensa og diaré nærmest knekken på urfolksgruppen. Høvding Aké Panará minnes den dramatiske situasjonen;

«Vi var i landsbyene våre og så begynte alle å dø. Noen trakk langt inn i skogen og døde der. Vi var syke og svekket, og maktet ikke å begrave de døde. De råtnet på bakken, og ble spist av dyr».

Kilde: https://pib.socioambiental.org...

En svært redusert panarábefolkning ble på 70-tallet flyttet fra sitt opprinnelige territorium inn i urfolksparken Xingú. Regnskogfondet støttet et initiativ for å gjenforene panaráfolket med sitt opprinnelige skogområde, og i 1995 fikk urfolket tilbake deler av sitt opprinnelige land.

- Urfolk har en svært tett forbindelse til skogen de lever i. Deres religion, historie, språk og økonomi kan ikke løsrives fra det lokale økosystemet de er en del av uten at det skaper brutale endringer, sier Ellen Hestnes Ribeiro, leder for Regnskogfondets Brasilarbeid. - Vi ser ofte at inngripende infrastrukturprosjekter og annen type skogødeleggelse i områder med urfolk får ekstremt alvorlige sosiale konsekvenser.

Svakt helsevesen også i Colombia

I Colombia er det prekære helsetilbudet i lokalsamfunnene, som i utgangspunktet er et svært svakt helsevesen, en stor bekymring. I tillegg er det store avstander om man skulle trenge helsehjelp.

- Dersom det skulle oppstå smitte i lokalsamfunnene så vil responstiden være lang. Partnere våre har kontakt med helsemyndighetene, og sprer informasjon om smittevern videre til lokalsamfunnene på deres språk gjennom radiosamband eller telefon, forteller Siri Blaser, seniorrådgiver for Colombia.

Det jobbes nå med at denne informasjonen spres videre i urfolksterritoriene på ulike lokale språk, slik at alle får informasjon om hvordan hindre smitte. Samtidig gjør mangel på såpe, hygieneartikler og desinfiserende midler at ikke alle har mulighet til å følge rådene. Lokalsamfunnene forsøker å unngå kontakt med omverdenen i størst mulig grad, og det gjennomføres kontroll av hvem som kommer til eller forlater territoriene. Folk som ikke hører til i territoriene avvises og transport av varer til territoriene begrenses til det som er helt nødvendig.

Migranter returnerer fra Thailand

Myanmar har stengt all flytrafikk til og fra Thailand, og kontrollposter settes opp for å begrense innenlands reiseaktivitet.

- Myanmar er totalt uforberedt på en pandemi av denne typen, forteller Siri Damman seniorrådgiver for Myanmar i Regnskogfondet.

- Først trodde vi at de skogbaserte samfunnene var bedre beskyttet fordi det nå er strenge restriksjoner på reise i disse skogområdene. Men nå ser vi en strøm av mennesker som beveger seg inn i skogen blant annet folk som jobber i byene som nå returnerer hjem til sine lokale landsbyer. Både de og migrantarbeidere og flyktninger som returnerer fra Thailand kan bidra til at man får en raskere spredning av viruset.

- Dersom man får et større utbrudd av viruset i Myanmar vil det overbelaste helsevesenet totalt, sier Damman.

Også en tid for innovasjon

Kriser er også en tid for innovasjon. På Sumatra i Indonesia har Regnskogfondets partnerorganisasjon Warsi innstallert overvåkingsutstyr som fanger opp lyden av motorsag, i tilfelle utenforstående skulle se sitt snitt til å utnytte corona-situasjonen. De har kalt verktøyet for “The Guardian”. Foreløpig har de ikke registrert hogstaktivitet, men dersom dette skulle bli tilfelle vil de kunne rapportere til lokale myndigheter som vil slå ned på den ulovlige virksomheten.