Europaparlamentet setter hele EUs avskogingsforordning i fare

Torsdag, 14. november var det en nervepirrende avstemning i EU-parlamentet om å utsette en av de store grønne satsningene til EU, nemlig EUs nye "avskogingsforordning" (EUDR).

EUDR vil stille krav til kommersielle selskaper slik at de ikke bidrar til avskoging. Forordningen krever at varer som selges i EU ikke kan stamme fra områder som er avskoget etter 31. desember 2020.

Europaparlamentet vedtok likevel å foreslå med knapt flertall å utsette iverksettingen av EUs avskogingsforordning med ett år, samt å innføre en ny «nullrisiko-kategori» som i praksis vil skape et enormt smutthull som unntar en rekke land fra store deler av avskogingsforordningens krav.

Dette vil bety fortsatt salg av store mengder avskogingsprodukter i EU. Det setter hele avskogingsforordningen i fare, mener Regnskogfondet.

Må sette foten ned for forslaget

Regnskogfondet reagerer sterkt på utfallet av avstemningen og ber EU-kommisjonen og EU-landenes regjeringer om å avvise forslaget fra parlamentet.

Da president i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, i oktober i år la fram forslaget om ett års utsettelse, var hun veldig klar på at hun ikke ville ha endringer i innholdet og sa at hvis dette kom, ville hun trekke utsettelsesforslaget.

Nå har akkurat dette skjedd, og Regnskogfondet forutsetter derfor at von der Leyen holder ord. I så fall vil avskogingsforordningen iverksettes 30.12.24 som opprinnelig planlagt.

– Vi ber Ursula von der Leyen om å holde ord og trekke hele forslaget om utsettelse. Hvis så ikke skjer, må vi stole på at EUs medlemsland, gjennom det Europeiske Råd, setter foten ned, sier Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet.

Nullrisiko-kategori synes spesialskrevet for skogindustri

Forslaget om nullrisiko-kategori ble fremmet av den konservative og kristendemokratiske grupperingen i Europaparlamentet. Nullrisiko-kategorien innebærer at land der risikoen for avskoging vurderes til å være ikke-eksisterende skal unntas fra avskogingsloven. Den synes spesialskrevet for europeisk skogbruk, siden de fleste EU-landene oppfyller kravene.

Det gjør imidlertid også USA, Kina, Storbritannia, Norge og mange andre land utenfor EU, og smutthullet som skapes blir derfor enormt.

En rekke land blir unntatt selv om både avskoging, skogdegradering og ulovlig hogst finner sted der, fordi det er den totale nettoavskogingen som legges til grunn for nullrisiko-kategorien. Det blir også mulig for land med mye avskoging å eksportere til EU via nullrisikoland for å unngå EUDR-regelverket.

Forslaget om å inkludere en nullrisiko-kategori vil også kunne føre til at avskogingsloven strider mot ikke-diskrimineringsbestemmelsen i WTO. Dette vil føre til sterke reaksjoner blant produsentland som ikke vil komme i nullrisiko-kategorien, bl.a. Brasil og Indonesia.

Bidrar til usikkerhet for næringslivet

Et annet forslag som ble vedtatt åpner også for at utsettelsen kan bli på mer enn ett år, hvis EU-kommisjonen ikke klarer å bli ferdig med risikokategoriseringen av land innen 30. juni 2025.

– Utfallet av torsdagens avstemning bidrar til usikkerhet og uforutsigbarhet for næringslivsaktører som omfattes av avskogingsloven. Dette straffer de som forbereder seg seriøst på å oppfylle sine forpliktelser og belønner illegale aktører og andre som ikke har forberedt seg, sier Anders Haug Larsen.

Kan bety slutt for EUs grønne giv

Dette er første gang de konservative har dannet flertall sammen med ytre-høyre-grupperingene i parlamentet for å bekjempe viktige miljøreguleringer.

– Vi er redde for at dette skal bli den nye flertallskonstellasjonen i EU, og det er i så fall begynnelsen på slutten for EUs nye, grønne giv, avslutter Haug Larsen.