Et skjebneår for Kongos urfolk
Kampen for urfolks rettigheter i DR Kongo nådde nye høyder i fjor, og 2015 kan bli et skjebneår for landets pygmeer og urfolksloven de har kjempet for i mange år.
MARSJERTE: 2000 pygmeer demonstrerte for urfolksloven i Kinshasas gater i august.
Det nasjonale urfolksnettverket DGPA har i over fem år jobbet med å utarbeide en lov som skal beskytte urfolk i Den demokratiske republikken Kongo og sikre deres rettigheter. Året 2014 ble en milepæl. I juni ble lovforslaget ferdigstilt og godkjent av DR Kongos urfolksrepresentanter, og 31. juli ble forslaget sendt til parlamentet.
Planen er at forslaget skal behandles innen juni 2015. Året vi er inne i kan dermed bli svært avgjørende for Kongos pygmeer, urfolksgruppa som i dag står uten formelle rettigheter i landets lovverk.
Akkurat nå står forslaget i kø for behandling hos landets folkeforsamling i Kinshasa. Behandlingen er så langt utsatt på grunn av fjorårets regjeringsskifte og politisk uro som har oppstått etter president Kabila ble anklaget for å prøve å omgjøre landets lovverk slik at han kan bli sittende ved makten lenger enn det loven tillater i dag.
Les mer om situasjonen i Kongo her.
DGPA arrangerer, sammen med blant andre Regnskogfondet, i slutten av mars en stor urfolksfestival i Kinshasa med et mål om å legge press på regjeringen for å vedta forslaget til urfolkslov.
Uten formelle rettigheter
Så langt har man ikke fått implementert noen lov eller policy for å fremme og ivareta rettighetene til urfolk i DR Kongo, selv om landet har signert FNs urfolkserklæring. For å bøte på dette satte DGPA (Dynamique des Groupes des Peuples Autochtones) i gang en deltakende prosess for å få på plass en urfolkslov.
Uansett hva som skjer med selve lovforslaget i år, er hovedmålet å sette fokus på og få myndigheter til å ta tak i den uholdbare situasjon for pygmeer i DR Kongo i dag
DGPA har hatt som mål at prosessen skulle være inkluderende og preget av samarbeid. For å sikre at lovforslaget reflekterte urfolks faktiske ønsker og behov, har DGPA organisert diskusjonsmøter med en rekke pygmésamfunn over hele landet.
DGPA tok også initiativ til et samarbeid med 50 parlamentsmedlemmer, som forpliktet seg til å støtte prosessen med å utvikle og få vedtatt lovforslaget. Nasjonale og internasjonale NGO-er, menneskerettseksperter og kongolesiske departmentsansatte har også kommet med innspill.
Blir tvunget ut av sine leveområder
«Pygmé» er begrepet som benyttes av myndighetene og sivilsamfunnet når man snakker om urfolk i DR Kongo. Pygmé-folket lever tradisjonelt i og av naturen og regnskogen. Deres overlevelse avhenger av skogen – og at den forvaltes på en bærekraftig måte. Dessverre er pygmeene en marginalisert og diskriminert gruppe, og de lever ofte under svært vanskelige kår.
Pygmeene har systematisk blitt kastet ut fra sine tradisjonelle leveområder og tvunget til å tilpasse seg livet utenfor regnskogen. Stadige brudd på deres grunnleggende menneskerettigheter og manglende anerkjennelse av deres spesifikke retter som urfolk, fører til at deres leveområder og livsgrunnlag ødelegges, og deres tradisjoner, kultur og levesett dør ut. Deres verdighet og hele deres identitet er i fare.
– Uansett hva som skjer med selve lovforslaget i år, er hovedmålet å sette fokus på og få myndigheter til å ta tak i den uholdbare situasjon for pygmeer i DR Kongo i dag. Prosessen vi er inne i nå er komplisert, men på lang sikt vil den forhåpentligvis bidra til at pygmeene får den anerkjennelsen de trenger, sier Norma Perez Gonzalez Brisbois i Regnskogfondets Afrika-avdeling.
Endelig konsensus
I juni i fjor ble det endelige lovutkastet ferdigstilt i løpet av en tredagers workshop, der urfolksorganisasjoner fra hele landet deltok. Alle artiklene i forslaget ble diskutert, en etter en, og vedtatt ved konsensus. Det endelige utkastet ble godkjent 13. juni av urfolksnettverkene, nasjonale og internasjonale organisasjoner, parlamentsmedlemmer samt representanter fra regjeringen.
Valideringsmøtet ble ledet av Kongos sosialminister, som har støttet initiativet siden 2013. Det godkjente og endelige forslaget ble til slutt sendt til parlamentet 31. juli av gruppa på 50 parlamentsmedlemmer.
Historisk urfolksmarsj i Kinshasa
På FNs internasjonale urfolksdag i fjor, 9. august, ble det arrangert en fredelig demonstrasjon til støtte for lovforslaget, hvor 2000 pygmeer deltok. Aldri før har så mange pygmeer demonstrert i Kinshasas gater og foran landets parlament. Demonstrasjonen vakte mye oppmerksomhet og ble dekket av både nasjonale og internasjonale medier.
Dagen etter inviterte innenriksministeren urfolksrepresentanter til et møte for å diskutere urfolks situasjon i Kongo, og også for å snakke om overgrepene som ble gjort mot pygmeer sommeren 2014, da en gruppe pygmeer ble brutalt drept av bantuer i Katanga-regionen sør i landet.
Dersom urfolksloven vedtas, vil den forhåpentligvis bidra til å bekjempe diskrimineringen som urfolk i DR Kongo opplever daglig, og også beskytte deres unike kultur og rike tradisjoner.
Denne prosessen har allerede vært med på å styrke sivilsamfunnet og pygmégruppene i landet, noe som er veldig positivt
2014 ble av mange sett på som en milepæl for urfolks rettigheter i Kongo, men arbeidet med å få loven vedtatt i parlamentet, og ikke minst implementeringen av loven hvis den går gjennom, vil kreve mye mobilisering og lobbyvirksomhet av urfolk og deres støttespillere også i 2015 og tida framover.
– Dersom lovforslaget blir vedtatt, vil ikke det alene være en løsning på urfolks diskriminering i Kongo, men det vil gi et godt fundament for en videre kamp for å bli hørt. Vi har sett at denne prosessen allerede har vært med på å styrke sivilsamfunnet og pygmégruppene i landet, noe som er veldig positivt, sier Norma Perez Gonzalez Brisbois i Regnskogfondet.
