Slik er det å bytte ut smarttelefonen med regnskogliv
Indonesia er det landet i verden hvor mest regnskog
forsvinner. Disse ungdommene fikk leve i et av områdene som fremdeles er
bevart.
Et besøk i flere landsbyer fikk disse ungdommene til å forstå hvor viktig regnskogbevaring er. Fra venstre Katrine Bjørnslett Bredesen (19), Ane Aurora Skjølberg Serreli (19) og Mathilde Wigsnes Melsom (20).
Tidligere i vinter reiste 11 elever fra Sund Folkehøgskole til Indonesia for å lære om internasjonal politikk og naturproblemene i landet.
Det var mer enn nok å lære.
I løpet av de siste 50 årene har nemlig halvparten av regnskogen i Indonesia blitt ødelagt. Plantasjer for palmeolje og papirproduksjon, gruvedrift og tømmerhogst betyr at landet mister regnskog fortere enn noe annet land i verden.
I fjor sørget i tillegg flere hundre tusen skogbranner til at landet slapp ut mer klimagasser enn noen av verdens verste utslippsnasjoner.
Hva kan du gjøre for å bevare sårbare regnskogområder? Støtt arbeidet vårt
Måtte klare seg uten smarttelefoner
Men det finnes fremdeles områder hvor regnskogen står intakt.
Elevene fra Sund fikk besøke tre landsbyer på øya Sulawesi i løpet av en uke, uten mobiltelefoner og konstante Facebook og Snapchat-avbrytelser. Det forandret dem.
"Jeg har aldri sett en så stor respekt for naturen noe sted"
– Vi lærte at det går fint å leve annerledes. Vi må ikke ha alt vi tror vi må ha for å leve, sier Mathilde Wigsnes Melsom (20).
– De har skjønt noe vi ikke skjønner. Jeg har aldri sett en så stor respekt for naturen noe sted, legger Ane Aurora Skjølberg Serreli (19) til.
Indonesia
- 240 millioner innbyggere. Omtrent 60 millioner mennesker er avhengige av regnskogen.
- 75 prosent av landet er kategorisert som statlig skog. Omtrent 120 000 kvadratkilometer er skog med ulik grad av forringelse.
- I løpet av de siste 50 årene er nesten halvparten av regnskogen i Indonesia ødelagt på grunn av palmeoljeplantasjer, papirproduksjon, gruvedrift og tømmerhogst.
- Den omfattende avskogingen har også plassert Indonesia i verdenstoppen når det gjelder klimagassutslipp.
Lever mer i takt med naturen enn oss
Elevene forteller at urfolkene i de små landsbyene Sumbol, Salisarao og Viautiro sto opp og la seg i takt med sola og mørket, de hadde verken klokker eller kalender, ei heller kunne de si hvor gamle de var.
De hadde høytidelige seremonier før de dyrket grønnsaker og planter, de tok aldri mer fra naturen enn de måtte og var mest lykkelige når de fikk være sammen.
– Her i Vesten ser vi ned på dem fordi de er urfolk. Vi har teknologi og god livskvalitet, men det er vi som har noe å lære av dem. De vet hvordan de skal leve i takt med naturen, sier Katrine Bjørnslett Bredesen (19).
Din støtte hjelper. Her kan du se hva Regnskogfondet har oppnådd
Flere sårbare områder
Regnskogfondet samarbeider med flere indonesiske organisasjoner, både for å stoppe avskogingen i landet og for å beskytte sårbare områder som dette.
Ane Aurora Skjølberg Serreli (19) er ikke i tvil om at det er viktig.
– Vi snakker mye om flyktninger og flyktningestrømmen. Hvis vi fortsetter å hugge ned regnskog, vil klimaet endres, og det påvirker oss alle. Flyktningestrømmen man snakker om da vil være mye større enn nå. Det er vanskelig å få folk til å forstå dette, fordi det handler om ting som er så langt borte. Men det å tenke langsiktig og bærekraftig er utrolig viktig, sier hun.
Elevene fra Sund folkehøgskole hygget seg med lokalbefolkningen.
Det ble også tid til synging med barna.
Etter lange turer i skogen var det godt å kjøle ned litt.
Den uberørte landsbygda på øya Sulawesi.
Barna ble fort glade i ungdommene fra Sund.
