Urfolk på klima-COP28
Urfolk sitter med nøkkelen til effektive tiltak mot klimakrisen
Urfolk på COP28 krever mer klimastøtte, mer påvirkningsmulighet og en stans i klimagrep som truer lokalsamfunn og natur.
URFOLK: Urfolk på klimatoppmøtet COP28. Foto: Midia Ninja
Av Chris Lyngaas.
Over 350 urfolksrepresentanter fra hele verden deltar på klimatoppmøtet i Dubai,
Representantene er samlet for å gjøre opp status for hvordan verden ligger an med å nå klimamålene som ble vedtatt i Parisavtalen i 2015, vurdere hva som er blitt gjort, og stake ut veien videre.
Sammen med våre urfolkspartnere inviterer Regnskogfondet til arrangementer på konferansen der vi setter søkelyset på beskyttelse av isolerte
urfolk i Brasil og Peru, karbonprosjekter i Colombia og hvordan urfolks
tradisjonelle kunnskap og verdier kan bidra til å redde Amazonas.
COP28: Urfolksrepresentantene Sineia do Vale (CIMC), Oswaldo Muca (OPIAC) og Jorge Perez (AIDESEP) på RAISG/RFN arrangementet "Raising voices from the Amazon: voluntary carbon market challenges and solutions." Photo: RFN
Urfolk med nøkkelen til effektive klimatiltak
I den banebrytende Parisavtalen forpliktet landene seg til å å begrense oppvarmingen til 1,5 °C.
Så langt peker det meste på at landenes tiltak fører oss mot en katastrofal økning over 2 °C. Drastiske kutt i klimagassutslippene gjennom rask utfasing av fossilt brensel er helt nødvendig for å snu denne trenden.
Beskyttelse og anerkjennelse av urfolks landrettigheter avgjørende for å kunne redusere de globale klimaendringene. Det er økende vitenskapelig dokumentasjon på at dette er et av de mest kostnadseffektive tiltakene vi har for å beskytte regnskog og løse klima- og naturkrisen.
Avskogingen i urfolks skogsområder var to til tre ganger lavere enn avskogingen utenfor disse områdene, og landområdene til urfolk og lokalsamfunn lagrer minst 24 % av karbonet over bakken i verdens tropiske skoger. Selv om urfolk utgjør mindre enn 5 % av verdens befolkning, beskytter store skogområder med uerstattelig naturmangfold.
Slik jobber vi sammen med urfolk:
XINGU: Kartet viser deler av urfolksterritoriet Xingu i Brasil. De mørke områdene er skog, og de lyse områdene viser områder som er avskoget. Der urfolk får juridisk anerkjente landrettigheter, blir skogen stående. Foto: Google Earth
Svært lite klimastøtte når urfolk direkte
Selv om det er gjort fremskritt når det gjelder å anerkjenne urfolks og lokalsamfunns rolle i skogbevaring, viser studier at svært lite av støtten som øremerkes når urfolk og lokalsamfunn direkte.
På COP28 ble det lansert en ny rapport som tok for seg framdriften på løftet om 1,7 milliarder amerikanske dollar til urfolks landrettigheter under klimakonferansen i 2021. Rapporten viser at kun 2,1 % av midlene som hittil er utbetalt har gått til urfolksorganisasjonene direkte. Mesteparten kanaliseres igjennom internasjonale NGO’er og andre mellomledd.
– Det er nødvendig å øke innsatsen for å gi mer støtte til urfolks- og lokalsamfunnsorganisasjoner som utrettelig forvalter og forsvarer skogområdene sine mot ødeleggelse, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
BRASIL: Nedina Yawanawa, urfolksrepresentant fra Brasil på COP28. Foto: Midia Ninja
HISTORISK: Brasils urfolksminister, Sônia Guajajara, på COP28. Hun ble historisk da hun ble innsatt som landets første urfolksminister noensinne i begynnelsen av 2023. Foto: Midia Ninja.
Klimatiltak setter natur og urfolk i fare
Urfolksledere fra tropiske skogområder oppfordrer også til en stans av klimatiltak som setter natur og lokalsamfunn i fare.
Det kan for eksempel dreie seg om prosjekter for salg av klimakvoter fra urfolks skoger uten at lokalsamfunnene er blitt tatt med på råd, bygging av store demninger som oversvømmer tradisjonelle landområder, og økt etterspørsel etter metaller og mineraler som er avgjørende for overgangen til fornybar energi, der gruvedriften både ødelegger skog og forurenser vann og jord på urfolksterritorier.
Derfor krever urfolksorganisasjonene at de får innflytelse på utformingen og gjennomføringen av alle klimatiltak som berører dem.
- Alt som skjer i urfolks landområder, må skje i samarbeid med urfolk og lokalsamfunn, sa Sineia do Vale, klimatalsperson for urfolksbevegelsen i Brasil, på klimakonferansen.
BÆREKRAFTIG: Regnskogfondet samarbeider med partnerorganisasjoner, urfolk og lokalsamfunn i DR. Kongo for å redde regnskog og fremme bærekraftig utvikling. Foto: Jule Forchhammer/Regnskogfondet
Tap- og skadefond kommer sårbare til gode
På klimakonferansens første dag kom landene til enighet om utformingen av et internasjonalt «tap-og skadefond», der formålet er å kanalisere pengestøtte til fattige og sårbare land som rammes av konsekvenser av klimaendringene. Norge bidrar med 270 millioner til fondet.
– Det siste året har vi blant annet sett voldsomme flommer og skogbranner mange steder i verden. Konsekvensene av klimaendringene ser vi her og nå. Tap og skade på grunn av klimaendringer er dessverre en utfordring som bare vil bli større fremover, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en uttalelse.
Det er ofte de mest sårbare i det globale sør som blir hardest rammen av konsekvensene av klimaendringene. Tørke, flom, hetebølger og branner truer tilgang til mat, vann, medisiner og naturressursene de lever av.
Klimaendringer var hoveddriveren bak hetebølgen og tørken i Sør -Amerika denne høsten, der elvene og innsjøene i Amazonas tørket inn og antall skogbranner økte kraftig.
GJENPLANTING: Urfolk i Brasil samler frø som skal brukes i gjenplanting av regnskog igjennom et prosjekt som støttes av Regnskogfondet. Foto: Rogerio Assis/ISA
Kunnskap og verdier for en bærekraftig framtid
På COP28 ble den tredje temadagen viet urfolk, en anerkjennelse av deres viktige rolle i kampen mot natur- og klimakrisen.
Urfolks tradisjonelle kunnskap om skogen og ressursene som finnes der, deres bærekraftige skogforvaltning og et verdisyn som setter naturen øverst er viktig kunnskap som ikke må gå tapt. Det må tvert imot brukes som en modell og en veiviser for hvordan vi som mennesker forholder oss til naturen. Budskapet fra urfolk er klart og tydelig:
– Brasiliansk Amazonas, der folket mitt bor, vil bli en ørken hvis det globale økonomiske systemet fortsetter å prioritere utnyttelse og profitt fremfor planetens og menneskenes helse. Hvis vi ikke endrer den nåværende utviklingen nå, vil det være slutten på vår kunnskap, praksis og tradisjoner - som dyrene, plantene og klimaet er avhengige av. Hvis vi ikke tar de nødvendige grepene for å bevare det biologiske mangfoldet, kan verdens og menneskenes fremtid beskrives med ett ord: ørken, sier Cristiane Julião, representant for det brasilianske urfolket Pankararu i Amazonas, i et intervju med The Guardian.
Kilder: Rainforest Foundation US, COP28, The Guardian, Forest Tenure Funders Group
