Klimatoppmøtet COP27 i Egypt:
Land og andre donorer må bruke klima-momentum til å levere på skogløfter
Lovende nyheter fra Brasil og Indonesia, og lederskapet urfolk har vist når det gjelder skogvern, gir nye muligheter til å innfri løftene som ble gitt på fjorårets klimakonferanse i Glasgow for å stanse tap av skog.
Ett år er gått siden skogløftene ble gitt i Glasgow, der 145 land forpliktet seg til å stanse og reversere tap av tropisk skog innen 2030.
En ny vurdering av fremgangen i 2021 viste at verden ikke er i rute med å nå dette målet, og særlig Latin-Amerika henger etter.
Bakteppet til dette er at det internasjonale samfunnet ikke klarer å møte Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Skogtap er en av verdens største kilder til utslipp av klimagasser etter bruken av fossilt brennstoff. Ifølge Global Forest Watch, mistet verden nesten fire millioner hektar tropisk skog i 2021.
- Det at Indonesia har inngått en ny bilateral skogavtale med Norge og valget av Lula da Silva i Brazil gir et nytt momentum for det internasjonale samfunnet som samles i Egypt de neste to ukene til å levere mer og bedre på skogløftene fra Glasgow, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
Klimasituasjonen gjør at det haster med nye forpliktelser og raskere handling fra de store regnskognasjonene, og at rike land øker sin økonomiske støtte.
MOMENTUM: Valget av Lula da Silva i Brazil gir et nytt momentum for det internasjonale samfunnet til å levere på skogløftene fra COP26. Foto: Wagner Vilas
Regnskogfondet oppfordrer regjeringer til å støtte Brasil og president Lulas påtroppende administrasjon i den store oppgaven han står overfor: Han må raskt gjenoppbygge landets ødelagte miljøinstitusjoner og styring, bekjempe miljøkriminalitet, stoppe volden mot urfolk og lokalsamfunn, og styrke demokratiet.
- Norske bedrifter og investorer må sikre at forsyningskjeder og investeringer er fri for avskoging og voldelige konflikter. De må avstå fra å handle med høyrisikoselskaper til disse forplikter seg til en umiddelbar sluttdato for handel med råvarer som stammer fra avskoging," sier Tørris Jæger.
URFOLKSAKTIVIST: Den brasilianske urfolksaktivisten Juma Xipaya tilstede på klimakonferansen COP26 i Glasgow. Foto: Kristin Rødland Buick/Regnskogfondet
Må levere på løftene gitt til urfolk
Under COP26 i fjor anerkjente verdens ledere verdien av urfolk- og
lokalbefolkningens kunnskap og forvaltning av regnskogen, og de ønsket
og gi større medbestemmelsesrett for disse samfunnene.
Et løfte på 1,7 milliarder dollar ble gitt spesielt for å støtte urfolk og lokalsamfunn.
- Nå forventer vi at stater og andre donorer bygger gode relasjoner til urfolk og andre skogfolk, ettersom disse er avgjørende for å beskytte og forvalte regnskogen på en bærekraftig måte, sier Tørris Jæger.
Den nylig lanserte Shandia-plattformen legger forholdene til rette for at donorer som forpliktet seg til skogløftene i Glasgow kan overføre midler direkte til urfolks samfunnsorganisasjoner og dermed finansiere beskyttelse av regnskoger og biologisk mangfold.
- COP27 må bli et springbrett for å beskytte tropiske regnskoger og styrke rettighetene til urfolk og lokalsamfunn. Men stater, bedrifter og investorer må handle raskt for ikke å bli medskyldige i ødeleggelse og vold mot urfolk og miljøforkjempere, sier Tørris Jæger.
Regnskogfondets oppfordringer:
Regjeringen
Å øke bevilgningen til Klima- og skoginitativet, for å øke støtten
til Brasil og president Lulas påtroppende regjering for å raskt
gjenoppbygge landets ødelagte miljøinstitusjoner og styring, bekjempe
miljøkriminalitet, avslutte volden mot urbefolkning og lokalsamfunn,
gjenopprette landets samfunnsrom og styrke demokratiet.
Donorer
- Å bygge sterke relasjoner med urfolks- og lokalsamfunnsorganisasjoner og engasjere deres pålitelige partnere, som nasjonale og lokale frivillige organisasjoner og skalere dette opp.
- Å lytte til urfolk og lokalsamfunn og tilpasse finansieringsstrategier etter deres behov.
- Å forbedre sin åpenhet ved å offentlig dele finansieringsinformasjon, for å bedre samsvare med praksisen til bilaterale og multilaterale institusjoner.
- Å utnytte lærdommen fra COVID-19-pandemien, der noen givere lot mottakere raskt rette ressurser mot de mest presserende behovene i samfunnet.
- Å se til at kjønnsperspektiv er i varetatt i eksisterende prosjekter, øke kjønnsfokusert programmering og skalere opp finansiering for kvinnelige ledere og deres organisasjoner.
- Å etablere og opprettholde åpen kommunikasjon med urfolks- og lokalsamfunnsorganisasjoner, arbeide for å forenkle administrative krav der mulig, og støtte pålitelige organisasjoner som kan bygge bro mellom giverkrav og behov hos urfolk og lokalsamfunn.
Næringsliv og investorer
- Å sikre forsyningskjeder og investeringer fri for avskoging og konflikter med urfolk og lokalsamfunn.
- Å sikre offentliggjøring av alle produksjonsanlegg for alle råvareprodusenter og relaterte investeringer i regnskogsregioner.
- Å avstå fra høyrisikoselskaper til de viser ansvar og forplikter seg til en umiddelbar frist og stoppe handel med varer fra avskoging og i områder med konflikt med urfolk og lokalsamfunn.
Anders Haug Larsen
Direktør for internasjonal påvirkning
(+47) 932 17 626
andershl@rainforest.no
