Klimakonferansen COP27 oppsummert:
Land må få fart på skogvern og finansiering, men mange har fortsatt foten på bremsen
Lulas ankomst på COP27 vakte håp om at avskogingen vil snu i Brasil og andre steder, og enkelte beslutninger styrket momentumet om å få slutt på global avskoging innen 2030. Håpet om at disse klimaforhandlingene skulle bli “implementerende” ble derimot ikke innfridd.
Av Torbjørn Gjefsen.
COP27 leverte en gjennombruddsavtale for å etablere et fond for “tap og skade” for sårbare land som er hardt rammet av klimakatastrofer. Dette fondet er ment å dekke de umiddelbare kostnadene ved hendelser forårsaket av klimaendringer, som stadig sterkere stormer, flom og tørke. Selv om forhandlingene om flere av de mer kritiske elementene i fondet ble utsatt til neste år, var det likevel en historisk prestasjon, siden finansiering for tap og skade har vært et krav stilt av fattige nasjoner siden FNs rammekonvensjon om klimaendringer ble først avtalt i 1992.
COP27: Klima- og miljøminister Espen Barth-Eide møtte Brasils påtroppende president Lula da Silva under COP27. Foto: Jon Berg/KLD
COP27, som ble holdt i Egypt, ble kalt en «Implementerings-COP» av det egyptiske presidentskapet i forkant av forhandlingene. Med det ble det ment at de måtte levere fremgang på målene i Paris-avtalen og på ambisjoner som ble satt i fjorårets COP, inkludert målet om å få slutt på avskogingen innen 2030.
Regnskogfondet gikk inn i COP med en klar forventning om at landene må innfri dette løftet ved å fremskynde iverksetting og finansiering. En statusrapport utgitt rett før COP27 viste at landene er langt fra å nå dette målet, der spesielt Brasil beveger seg i feil retning.
Valget av Lula da Silva til ny president i Brasil har gitt verden håp om at dette vil endre seg, og den påtroppende presidentens deltakelse og taler på COP27 forsterket dette håpet. Lulas tydelige budskap var at han vil gjøre bevaring av Amazonas til en topp-prioritet for den nye regjeringen, forplikte seg til nullavskoging innen 2030 og etablere et nytt departement for urfolk. Lula møtte også miljøvernminister Espen Barth-Eide. De forpliktet seg begge til en rask reetablering av Amazonasfondet, som ble opprettet i 2008 for å beskytte Amazonas. Norge er fondets viktigste bydragsyter og det har omløpsmidler på over 500 millioner USD. Amazonasfondet ble frosset etter at avskogingen i Amazonas økte og samarbeidet ble avbrutt under president Jair Bolsonaro.
Skogpartnerskap går fremover, men farten må økes
For første gang ble et av vedtakene fra klimaforhandlingene dedikert til skog. Vedtaket understreker at alle land må handle for å beskytte de gjenværende skogene som en del av innsatsen for å bremse klimaendringene. Dette bidro til å opprettholde momentumet på skogbevaring fra COP26 gjennom Glasgow-erklæringen om skog, der 145 land ble enige om å avslutte avskogingen innen 2030. Forslaget om en enkel referanse til COP15 om biomangfold som handlet om å håndtere klima og naturkrisene sammen ble derimot fullstendig slettet fra vedtektene fra COP27.
For å nå 2030-målet, må iverksettingen raskt fremskyndes. For å løse dette, lanserte en gruppe på 26 land Forest and Climate Leaders Partnership for å fremskynde iverksetting av dette løftet. Denne lanseringen ble ønsket velkommen av Regnskogfondet:
– Vi ser nå et momentum vi ikke har sett tidligere for bedre beskyttelse av regnskogen. 140 land har forpliktet seg til å stanse tap av skog, det kommer løfter om mer finansiering til skogbevaring og vi ser en økt politisk vilje i regnskogland til å få bukt med avskoging. Denne sårt tiltrengte viljen til å redde de gjenværende regnskogene er flott, men skal vi lykkes må vi flytte oss fra løfter og allianser til konkret handling, sier Anders Haug Larsen, leder for påvirkning og allianser i Regnskogfondet.
Haug Larsen håper at det nye partnerskapet kan gjøre det vanskeligere å sno seg unna regnskogforpliktelser:
– Forest and Climate Leaders’ Partnership må sørge for at den nye samarbeidsplattformen for internasjonale forpliktelser ikke blir et verktøy for å skjule mangelen på konkret handling. En første oppgave for partnerskapet er å sørge for at store landbruksbedrifter stopper avskogingen umiddelbart, sier han.
Til tross for kunngjøringene om å raskere innfri løfter, har rike
land fortsatt ikke oppfylt løftet om å levere 100 milliarder dollar i
klimafinansiering årlig fra 2020 og utover. Denne klimafinansieringen innebærer overføringer til klimatiltak og -tilpasning i utviklingsland. Under COP27 satte rike land
seg imot å definere et 2025-mål for denne klimafinansieringen.
Gitt disse brutte løftene, var det oppmuntrende å se at giverne bak løftet om støtte til urfolk og lokalsamfunn (IPLC) er på vei til å nå målet sitt. IPLC-løftet, gitt på COP26, er et løfte om å levere1,7 milliarder USD for å støtte urfolk og lokalsamfunn i å oppnå sine landrettigheter og beskytte skogene deres. En rapport publisert av IPLC-givergruppen viste imidlertid at en svært lav andel av denne finansieringen, kun 7 %, ble gitt direkte til urfolks- og lokalsamfunnsorganisasjoner.
- Vi er glade for å se at donorer erkjenner at den nåværende finansieringen ikke er tilpasset formålet og derfor ikke gagner urfolk og lokalsamfunn så mye som det bør. Vi forventer at donorer intensiverer arbeidet med å forbedre dette. Urfolk og lokalsamfunn har gjort betydelige investeringer i å bygge kapasitet og strukturer for å håndtere finansiering og er klare til å motta støtte, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
COP27: Urfolksrepresentanter møter Storbritannias klima- og miljøminister, Lord Goldsmith, på klimakonferansen COP27. Foto: Torbjørn Gjefsen/Regnskogfondet
Soya- og storfebedrifter legger veikart i feil retning
Som en del av implementeringen av Glasgow-erklæringen om skog, utstedte en gruppe på tolv store soya- og kvegselskaper et veikart for hvordan de vil jobbe for å stoppe avskoging i sine egne forsyningskjeder. Dette veikartet innfrir ikke løftet om å stoppe landbruksdrevet avskoging. I stedet tillater det soyaselskaper å fortsette avskogingen av økosystemene Amazonas, Cerrado og Chacos frem til 2025.
– Å sette en avskjæringsdato for avskoging til 2025 er i utgangspunktet en beskjed til leverandørene deres om å fortsette og fremskynde avskogingen. Dette er uansvarlig og bør møtes med massive sanksjoner fra kunder med soya i forsyningskjeden, sier Nils Hermann Ranum, leder for programmet for avskogingsfrie markeder i Regnskogfondet.
I tillegg til en nærmest katastrofal soyaplan, beskrives også veikartets plan for avskogingsfri storfeproduksjon som «svak», med en uambisiøs og dårlig definert tidslinje. En annen fremtredende svakhet er veikartets fullstendige mangel på forpliktelser til å redusere påvirkningen på ikke-skogsøkosystemer.
Netto-null-veiledning setter klarere forventninger til investorer og bedrifter
En høytstående ekspertgruppe på oppdrag fra FNs generalsekretær ga nye veiledninger til land, bedrifter og investorer som gir løfter og planer om nullutslipp av klimagasser, for å unngå at disse løftene og planene bidrar til grønnvasking. Veiledningen gjør det klart at investorer som har netto-null-mål må stoppe investeringer i virksomheter knyttet til avskoging eller ødeleggelse av naturlige økosystemer innen 2025. Dette inkluderer å kutte landbruksråvarer som forårsaker avskoging fra investerings- og kredittporteføljen.
– Nullavskogingsveiledningen gir en tydelig avklaring om at ansvarlige investorer må kutte båndene til avskoging innen 2025. I Norge betyr dette at det norske Oljefondet må styrke sine mål og planer om å ha en avskogingsfri investeringsportefølje innen 2025, sier Nils Hermann Ranum, leder for programmet for avskoging-frie markeder ved Regnskogfondet Norge.
