COP26: En historisk mulighet for regnskogen
Klimaforhandlingene i Glasgow har skapt et internasjonalt driv for å redde regnskogen, men det er usikkert hvordan løftene vil omsettes til konkret politikk. Samtidig blir urfolk og lokalsamfunn i regnskogen fortsatt ekskludert fra essensielle beslutningsprosesser.
Det skal bli slutt på all avskoging av regnskog innen 2030, i følge en erklæring fra klimatoppmøtet i Glasgow.
Regnskogen er helt avgjørende om man skal begrense den globale oppvarmingen til 1.5 grader. Dette budskapet har omsider slått gjennom hos internasjonale beslutningstagere, som under klimatoppmøtet i Glasgow annonserte en rekke løfter om å stanse avskogingen av tropisk regnskog.
Oppsummering: Dette er regnskogløftene fra Glasgow
- 144 land har forpliktet seg til å arbeide for å stanse avskoging og fragmentering av skog innen 2030.
- Stater og bedrifter skal gi 32 milliarder kroner i året i støtte til utviklingsland for å nå dette målet.
- 14 milliarder kroner er øremerket støtte til urfolk for forvaltning av regnskogen.
- En rekke store investorer skal fjerne regnskogødeleggelse fra sine porteføljer innen 2025.
Regnskogfondets generalsekretær Tørris Jæger har vært på plass i Glasgow og fulgt forhandlingene tett.
– Disse løftene er tydelige signal til myndigheter og næringsliv om at ødeleggelsen av regnskogen skal stanse. For det er ikke mulig å oppnå Paris-avtalens målsetninger uten å ta vare på regnskogen, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
– Dette er en mulighet som forplikter til umiddelbar handling, men det er avgjørende at det skjer raskt, følger han opp.
Urfolk ekskludert fra prosessen
Den endelige slutterklæringen fra COP26 understreket også at bevaring og restaurering av skog, natur og andre økosystemer må være en sentral del av responsen på klimakrisen. Formuleringene anerkjente også urfolkenes og lokalsamfunnenes rolle i å bevare disse økosystemene, som til nå i stor grad har vært oversett av både regnskogland og internasjonale donorer.
Urfolksorganisasjoner kom til COP26 med to klare krav: mer direkte finansiell støtte til urfolk, og økt involvering i planlegging og utforming av politikk og forvaltning av regnskogen. Men til tross for store løfter om urfolkfinansiering, opplevde mange urfolk og sivilsamfunnsorganisasjoner at de ikke hadde adgang til å observere de reelle forhandlingene og at finansieringsavtaler ble inngått uten at de ble involvert.
Mange har derfor kalt COP26 det minst inkluderende klimatoppmøtet i historien.
– Dersom vi skal lykkes med å bevare regnskogen må vi gjøre det sammen med urfolkene som bor der og som risikerer livet for å beskytte den. Det er ikke bare vår moralske forpliktelse, men en rettighet nedfelt i internasjonal rett at urfolk skal informeres og inviteres til prosesser som angår dem. Det er også den mest effektive måten å beskytte regnskogen på, slår Jæger fast.
I Glasgow har mange urfolksrepresentanter uttrykt frustrasjon over å ikke bli inkludert i forhandlinger om avtaler som angår dem selv. Her protesterer Kretã Kaingang, leder for urfolksorganisasjonen APIB, en av Regnskogfondets partnere i Brasil.
Formuleringer forplikter ikke
Løftene, erklæringene og formuleringene fra Glasgow er heller ikke forpliktende for landene og selskapene som har deltatt. Allikevel gir de klare føringer for nasjonale klimatiltak og internasjonalt klimasamarbeid, forklarer Jæger.
– Nå må rike land som Norge bruke regnskogfinansieringen til å påvirke regnskogland slik at de får på plass politikk som fører til null avskoging så raskt som mulig, og senest innen 2030. Her forventer vi å se Norge i førersetet, noe Stortinget bør bidra med gjennom økt innsats for regnskogen i behandlingene av statsbudsjettet, sier han.
Klimatoppmøtet viste også at alle land nå ønsker å fremstå som at de tar klimakrisen på alvor. For eksempel kom Russland, Saudi-Arabia og Australia alle til COP26 med målsetninger om å bli karbonnøytrale. Og utsendingene fra Brasil ønsket tydelig å bedre sitt internasjonale image, fra en versting på regnskogbevaring til et land som vektlegger «grønn vekst».
Men på klimatoppmøtets siste formelle dag ble nye avskogingstall for Brasil lagt fram. De viste de høyeste avskogingstallene målt for oktober siden Brasils romforskningsinstitutt INPE begynte målingene. I oktober 2021 ble hele 877 kvadratkilometer avskoget i den brasilianske delen av Amazonas-regnskogen.
– Det er en avgrunn mellom Brasils avskogingsløfter på dette klimatoppmøtet og det som skjer på bakken i Amazonas, sier Jæger.
Enighet om kvotehandel
Klimatoppmøtet i Glasgow satte også punktum for en årelang krangel om internasjonal kvotehandel: etter flere års utsettelse ble partene på COP26 enige om et felles, internasjonalt regelverk for kjøp og salg av klimakvoter.
Avtalen mangler riktig nok en del detaljer, spesielt knyttet til hvordan disse kvotene skal beregnes og telles. For eksempel er det fortsatt åpent hvilken rolle salg av klimakvoter til bedrifter vil spille i utarbeiding og gjennomføring av nasjonale klimamål, hvordan man sikrer at hvert kvotekjøp bare telles en gang, og hva bedrifter kan si at de har bidratt til gjennom kjøp av slike kvoter.
– Bedrifter kan spille en viktig rolle i å finansiere regnskogbevaring gjennom å kjøpe høykvalitets-kvoter som stimulerer til forbedret politikk i regnskogland, sier Jæger.
Men selv om kvotehandel kan være et effektivt verktøy for å stimulere til utslippskutt, kommer systemet med potensielt store fallgruver, advarer Jæger.
– For det første må prosjekter knyttet til kvotehandel ikke gå på bekostning av urfolks rettigheter. I tillegg er det viktig at bedrifter ikke villeder sine kunder med påstander om «klimanøytralitet» eller liknende. Utslippene fra bedriften og dens produkter er fortsatt høyst reelle, og må kuttes så raskt som mulig, avslutter Regnskogfondets generalsekretær.
Kontakt
Tørris Jæger
Generalsekretær
(+47) 476 55 132
toerris@rainforest.no