COP15 - naturavtalen
Et paradigmeskifte for anerkjennelse av urfolk
En tredjedel av målene i FNs nye, globale naturavtale nevner urfolk. Dette kan gi flere urfolksgrupper den tryggheten de trenger for å fortsette arbeidet med å beskytte regnskogen.
I FNs nye naturavtale, som ble landet i Montréal under COP15-konferansen mandag 19. desember, har urfolk fått en unik og fremtredende rolle. Dette kommer etter mange års kamp for internasjonal anerkjennelse av arbeidet urfolk gjør for å bevare skog og biomangfold.
– Det er helt nytt at urfolk og urfolksområder eksplisitt anerkjennes som viktige i bevaring av naturen. Vi forventer at dette innebærer at urfolk gis formelle rettigheter til skogen de bor i, sier Anders Haug Larsen, leder for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet.
URFOLKSREPRESENTANT: Guriwun Torres er biolog og urfolkskvinne fra Arhuacofolket i Colombia. Her er hun COP15-konferansen i Montreal som representant for et kvinnenettverk for biomangfold. Foto: Regnskogfondet
Viktig at urfolkskvinner blir hørt
Guriwun Torres er en ung, nyutdannet biolog fra urfolksgruppen Arhuaco i nordlige Colombia. Hun bor i et urfolksterritorium, men reiste til Montréal som representant for et kvinnenettverk for biomangfold, der urfolkskvinner fra hele Latin-Amerika er involvert i arbeidet med FNs naturavtale og gir innspill til regjeringer i regionen. Regnskogfondet snakket med henne før naturavtalen ble landet.
– Urfolkskvinner tar ofte vare på naturressursene i området, som mat og vann, og overfører denne kunnskapen til barna. Derfor er det viktig at urfolkskvinner høres under forhandlingene, fordi en naturavtale vil påvirke barna våre, sier hun.
Større biomangfold og lavere avskoging
Det skulle bare mangle at urfolk blir anerkjent for den viktige rollen de spiller i bevaring av naturen. Skogområder som forvaltes av urfolk har mye større biomangfold og lavere avskoging enn andre områder. Likevel, i alle de store tropiske regnskogene mangler mange urfolksgrupper formelle landrettigheter til områdene de har bodd i generasjoner. Disse områdene er svært utsatt for tømmerhogst, gruvevirksomhet, jordbruk og annen aktivitet som ødelegger skogen.
Vant fram med krav fra skogen
Urfolk og lokalsamfunn er nevnt hele 18 steder i avtaleteksten og er en viktig del i en tredjedel av målene, inkludert målet om å bevare 30 % av land og av havområder på kloden. Uenigheter om hvorvidt urfolksområder skulle nevnes som egen vernekategori under 30-prosentsmålet skapte konflikter under forhandlingene. En større mobilisering fra urfolk som deltok, med støtte fra blant annet Regnskogfondet, endte med at urfolks- og lokalsamfunns landrettigheter ble anerkjent som en avgjørende del av løsningen for å bevare biologisk mangfold.
– Vi kom til COP15 for å sikre anerkjennelsen av urfolk, særlig i målet om å verne 30 % av alle landområder. Det har vi klart.
Prescilia Monireh fra urfolksorganisasjonen ANAPAC i Den demokratiske republikken Kongo.
I videoen under kan du høre Guriwun Torres kommentere forhandlingene om naturavtalen mens de pågikk. Hun forteller også om hvorfor naturavtalen er så viktig for henne.
Guriwun Torres om naturavtalen
Mye biomangfold, mange trusler
Colombia er et av landene i verden med størst biomangfold. Truslene mot naturen er tilsvarende høy. Der Guriwun Torres bor, ødelegger gruvedrift både naturen og vannressursene.
Mange urfolk og miljøforkjempere mottar trusler, og mange blir også drept for sitt miljø- og menneskerettsengasjement. Colombia topper dessverre også en annen statistikk. Det er et av landene der flest miljøvernforkjempere og urfolksaktivister blir drept hvert år.
Det stopper tydeligvis ikke Guriwun. Hennes engasjement for naturen også har en personlig side:
– Jeg har tenkt at, om jeg får barn, så vet jeg ikke om de kommer til å få se snøen på Sierra Nevada-fjellene der jeg bor, eller elvene som nå tørker inn. Mange dyr er allerede borte. De er kun minner og fantasier.
Anders Haug Larsen
Direktør for internasjonal påvirkning
(+47) 932 17 626
andershl@rainforest.no
