Brennhett i Amazonas; rekordmange skogbranner i Colombia

Den farlige cocktailen av ekstremvarme og tørke gir skogbrannene ekstra kraft. Likevel viser rapporten fra miljømyndighetene at brannene i all hovedsak er forårsaket av aktiviteter som hogst og rydding av skog til beitemark. Ifølge rapporten var januar i år den varmeste på ti år.

At utviklingen er dramatiske vises tydelig gjennom tall publisert av Global Forest Watch: løpet av årets første måned ble 938 skogbranner registrert, mot 65 i samme måned i fjor. I colombiansk Amazonas er skogbrannene altså 10 ganger mer omfattende i år enn i fjor, og over halvparten av landet er under rødt farevarsel for ytterligere branner, ifølge landets miljødepartement.

Sist lørdag erklærte Colombias hovedstad Bogota miljø- unntakstilstand fordi luftkvaliteten påvirkes av røyk fra skogbranner som blåser inn mot Bogota.

- Brannene blir påsatt for å gjøre skog om til beitemark for kveg, til bygging og utvidelser av veier, planting av koka og storskala jordbruk, sier Rodrigo Botero som leder den colombianske miljøorganisasjonen FCDS, Regnskogfondets lokale partner.

Negativ spiral

Før de store kvegflokkene slipper til på land som tidligere var frodig regnskog, har en syklus som i mange tilfeller involverer fordrivelse av lokale urfolkssamfunn, så uttak av de mest verdifulle tresortene, og til slutt brenning av resterende vegetasjon beredt grunnen.

- Så omfattende ødeleggelser som vi er vitne til nå skaper en selvforsterkende negativ spiral. Når deler av regnskogen blir borte betyr det mindre regn, som gjør at den skogen som er igjen mister sitt naturlige forsvar mot branner, sier Anna Bjørndal, utenlandssjef i Regnskogfondet.

- Det er spesielt urovekkende at de normalt fuktige og lite brennbare intakte skogene nå også brenner. I de hardest rammede områdene i Colombia var rundt 25 prosent % av alle brannene i januar i såkalte intakte regnskogsområder. Det er mer enn dobbelt så høyt som i fjor. Mye av dette er verneområder eller urfolksterritorier. Dette er blant de viktigste reservoarene for intakt skog i Amazonas, forklarer Bjørndal.

Viktigheten av intakte regnskoger

Regnskogfondet viste i verdens første helhetlige oversikt over statusen til de tropiske regnskogene, (rapporten «State of the Tropical Rainforest» i 2021), at kun en tredjedel av verdens regnskog er intakt.

I de pågående skogbrannene i Colombia og andre deler av Amazonas blir mange av de mest sårbare skogområdene spesielt hardt rammet. Regnskogfondets utenlandssjef ser med bekymring på at tidligere intakt regnskog, vernede områder og urfolksterritorier er under sterkt press.

En intakt regnskog er den som enda ikke har vært utsatt for plukkhogst, veibygging, brann, fragmentering og annen synlig inngripen, og det er denne skogen som sikrer at Amazonas kan produsere regn og bevare biomangfold. Uten store sammenhengende skogsområder av denne typen vil deler av Amazonasregnskogen til slutt kunne kollapse.

FCDS har den siste uken hatt flere overflygninger av de verst rammede delene av colombiansk Amazonas. Alle foto: FCDS, Colombia.

Samarbeid om bevaring av biologisk mangfold

Verdens mest artsrike økosystemer brenner få uker før verden setter seg til forhandlingsbordet for å lage en avtale som skal beskytte slike økosystemer bedre. FN- toppmøtet om biologisk mangfold er planlagt å finne sted i Kunming, Kina i slutten av april i år.

Nå haster det med å lage en avtale på tvers av alle nasjoner som skal beskytte planetens umistelige økosystemer bedre. Colombia er en nær alliert med Norge i arbeidet for en global naturavtale som skal vedtas under FN- toppmøtet. Nettopp Colombia skulle være vertsmøte for naturavtaleforhandlinger i fjor, som pandemien satte en stopper for. Norge skulle finansiere dette viktige klimamøtet. I tillegg støtter Norge Colombia under den internasjonale klima- og skogsatsingen.

- Brannene i regnskogene i Colombia, blant de mest artsrike økosystemene på kloden, viser hvor akutt viktig det er å trappe opp tiltakene og øke finansieringen til bevaring av intakte regnskoger og andre artsrike økosystemer – en ny effektiv naturavtale må på plass, og må følges opp med finansiering, sier Anna Bjørndal.