Feirer 20 år med eget verneområde
Denne uka feirer yanomamiene i Brasil at det er 20 år siden de fikk opprettet sitt eget verneområde. Regnskogfondet er på plass for å ta del i feiringen, som finner sted i landsbyen Demini langt inne i regnskogen.
Denne uken er det 20 år siden Yanomamiene fikk sitt eget verneområde
- Det er viktigere enn noen gang å sette søkelyset på den prekære og
sårbare situasjonen yanomami-indianerne er i. Til tross
for at de nå feirer at de i 20 år har levd i en regnskog som på
papiret er beskyttet, invaderes området av illegale gullgravere
som forurenser skogen og ødelegger mulighetene til å fortsette å leve
på tradisjonelt vis, sier Lars Løvold i Regnskogfondet.
Yanomamiene utgjør den største indianergruppen som lever på tradisjonelt vis i Amazonas. I dag bor det nesten 30 000 yanomamier
i grensestrøkene mellom Brasil og Venezuela, og det er bare noen tiår siden denne urfolksgruppen levde tilnærmet isolert fra
omverden.
På 1980-tallet kom ragnarok. Da begynte det brasilianske militærdiktaturet, uten å konsultere indianerne, å bygge veier gjennom
deres leveområder. Samtidig strømmet titusenvis av gullgravere ulovlig inn på yanomamienes land. Flystriper ble hogget ut
i jungelen. Kvikksølvet som ble benyttet i gullgravingen forurenset bekker og elver. Flere tusen indianere døde av sykdommer
de hvite brakte med seg, av forgiftning, sult og sosial kollaps.
Fakta om yanomamiene
- Yanomamiene holder til både i Brasil og Venezuela.
- Største indianergruppen som lever et tilnærmet tradisjonelt liv.
- Om lag 15.000 yanomamier i Brasil, like mange i Venezueala.
- 350 landsbyer i et område like stort som 1/3 av Norge.
- Regnskogfondet engasjert siden 1998.
- Regnskogfondets første innsamlingskampanje i Norge gikk til å støtte opprettelsen av yanomamiterritoriet i 1992.
Celebre gjester
Etter sterkt press mot brasilianske myndigheter fikk
yanomami-indianerne i 1992 kontroll over den brasilianske delen av sitt
territorium. Dette er i dag et av verdens største
indianerterritorier, på størrelse med Portugal. Regnskogfondet var
aktivt
med i kampen for å sikre dette territoriet, og har siden opprettelsen
støttet helse og utdanningsprosjekter for å bedre levekårene
til indianerne.
- Yanomamiene har planlagt jubileet i langt tid, og det blir stor
fest med kultur, dans og framvisning av sjamanistiske ritualer.
Blant de flere hundre gjestene er Brasils justisminister og lederen
for indianerdirektoratet FUNAI, sier Løvold.
Til tross for at yanomamiene denne uka slår på stortromma og feirer 20 år med selvbestemmelse, opplever de en ny bølge med
ulovlig invasjon på sitt område. Årsaken er at den globale finanskrisen har skapt historisk høye gullpriser. Igjen plyndres
og forurenses regnskogen deres, og flere voldelige sammenstøt har oppstått mellom indianere og gullgravere.
Militæret som er satt til å stoppe lovbryterne, blir ofte en del av problemet, og overgrep og voldtekter er ikke uvanlig.
Situasjonen i dag er prekær.
Organiserer seg for å stå styrket
For å stå i mot presset fra omverden har yanomamiene nå etablert sin egen organiasjon, Hutukura. Den arbeider for å fremme yanomamisamfunnenes krav om at deres urfolksrettigheter må respekteres. For eksempel er gullgraving på indiansk territorium ulovlig i følge brasiliansk grunnlov, og gjennom Hutukara arbeider indianerne kontinuerlig for å få myndighetene til å sette inn tiltak mot de illegale gullgraverne.
Bevæpnes med kunnskap
Invasjonene har også skapt et sterkt ønske blant yanomamiene om utdanning og rettighetsopplæring, for å kunne håndtere det konstante presset utenfra. Indianerne vil vite hvilke rettigheter de har, og hvilke rettslige verktøy de kan bruke for å beskytte skogen de er så avhengige av. Opprettelsen av egne landsbyskoler som drives av indianerne selv, har spilt en viktig rolle i å bevisstgjøre yanomamiene om verdien av egen kultur, språk og kunnskapstradisjoner i møtet med den teknologisk overlegne verden de nå står ansikt til ansikt med.
