Avskogingen stupte i Indonesia
Tall for 2017 viser at avskogingen i Indonesia ble mer enn halvert, sammenlignet med året før. Veldig positivt, mener Regnskogfondet.
Etter mange år høyt oppe på avskogingsstatistikken har utviklingen tilsynelatende snudd i Indonesia. I 2017 ble 4000 km² skog ødelagt, mot 10 000 km² i 2016. Indonesia har ikke hatt så lave avskogingstall siden 2003.
Den gledelige utviklingen forklares i hovedsak på to måter:
- Et forbud mot hogst og uttørking av torvmyr har vært i effekt siden 2016
- 2017 var et år med få skogbranner på grunn av bedre brannvern og lengre regntid enn vanlig.
– Vi håper dette er starten på en trend med mindre avskoging i Indonesia. Det er nemlig mange gode krefter i landet som jobber for å forbedre skogforvaltningen, sier leder Anja Lillegraven i Regnskogfondets Asia- og Oseania-avdeling.
Hun understreker at en reduksjon fra ett år til et annet ikke er en garanti for en varig endring, men tillater seg å juble litt likevel.
– Vi trenger denne typen gode nyheter fra Indonesia, som har rapportert høy avskoging i flere år. Det er klart vi blir motiverte og glade av å se at avskogingen er mer enn halvert.
Positive tall fra Ny-Guinea også
Rapporten viser at det har vært mindre avskoging på de to store øyene Sumatra og Kalimantan, der det tradisjonelt har vært store ødeleggelser på grunn av hogst, etablering av plantasjer og skogbrann.
– Samtidig er det fortsatt lav avskoging i områder med store intakte regnskoger, og også her ser vi at det har vært en svak nedgang fra et allerede lavt utgangspunkt, sier Lillegraven.
Det viktigste av disse områdene er øya Ny-Guinea som deles på midten mellom Indonesia og Papua Ny-Guinea. Denne øya har den største gjenværende sammenhengende regnskogen i Asia og Oseania, med helt unikt biologisk og kulturelt mangfold. Det er derfor avgjørende for Indonesia og verdens klimainnsats at denne regnskogen får stå.
Framtidige hogstkonsesjoner bekymrer
De nye avskogingstallene er spesielt gode nyheter for Regnskogfondets partnerorganisasjoner i Indonesia, som hver dag jobber for å stanse ødeleggelsene av landets regnskoger.
Direktør Teguh Surya i vår partnerorganisasjon Madani advarer imidlertid om at myndighetene planlegger å dele ut nye hogstkonsesjoner på tross av at de eksisterende konsesjonene allerede omfatter store områder og ikke utnyttes fullt ut.
Han legger til at det er planlagt 44 000km² nye tømmerplantasjer i den nasjonale skogplanen som gjelder fram til 2030.
Og regionale og lokale myndigheter er ivrige etter å utnytte skogens økonomiske ressurser.
– Det er manglende bevissthet om hvordan skog og torvmyr ødelegges blant de politiske lederne i skogrike regioner. De ser på industrier som palmeolje, tremasse og papir som gode muligheter til å øke inntektene, sier Surya.
Avskoging i Indonesia
- Allerede i 2007 lovte den indonesiske presidenten at Indonesia skulle kutte i klimagassutslippene.
- Det meste av denne reduksjonen skulle komme fra skogsektoren.
- Dette viste seg lettere sagt enn gjort, siden sektoren var beryktet for korrupsjon, uklart regelverk, manglende institusjoner og ulovlig hogst.
- Indonesia har derfor rapportert høye avskogingstall i flere år.
- Norge og Indonesia har hatt et regnskogssamarbeid siden 2010 som en del av den norske klima- og skogsatsingen.
Selv om utviklingen i Indonesia viser tegn på å gå i riktig retning mister jorda regnskog i rekordfart. 158 000 km² tropisk tredekke gikk tapt i 2017, som betyr at det var det nest verste året etter 2016 så lenge man har hatt slike målinger.
Disse tallene er basert på analyser av satellittbilder som viser tap av tredekke.
Satellitter er nyttige for å følge med på den overordnede tilstanden til verdens regnskoger, men det er viktig å huske på at tredekke ikke alltid er ensbetydende med sunn og levende regnskog.