Avskogingen kraftig ned i Colombia i 2023
Avskogingen i Colombia har gått ned med 70% de første ni månedene i 2023, sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig er situasjonen fortsatt skjør i et land preget av konflikter og vold, og tørken i Amazonas truer med å snu den gode trenden. For første gang er miljøet en sentral del av den pågående fredsprosessen i landet.
Colombias miljøminister Susana Muhamad meddelte den gledelige nedgangen på en pressekonferanse i Colombias hovedstad Bogota tidligere denne måneden.
Tallene bekrefter den gode trenden Colombia er inne i. I 2022 gikk avskogingen ned med 29 %, sammenlignet med 2021.
Miljøministeren uttrykte samtidig bekymring for at den pågående tørken i Amazonas kan snu den positive utviklingen.
Colombias nye regjering under ledelse av president Gustavo Petro overtok makten i 2022 og har forpliktet seg til å redde regnskogen. Regjeringen betaler lokalbefolkningen for å ta vare på skog og har økt innsatsen mot miljøkriminalitet, tiltak som nå bærer frukt.
Konflikt og vold hindrer miljøarbeidet
Colombia er fortsatt preget av vold og konflikt mange steder til tross for undertegnelsen av fredsavtalen med FARC-geriljaen i 2016. Begrenset statlig kontroll gjør arbeidet med å beskytte regnskog og utvikle lokalsamfunn utfordrende. Regjeringen forhandler med en rekke væpnede grupper for å skape fred og stanse avskogingen i områder disse gruppene har tatt kontroll over.
Freds- og miljøarbeidet henger tett sammen
Rodrigo Botero er medlem av den colombianske regjeringens forhandlingsdelegasjon med geriljaen ELN, der han særlig gir råd om regnskog. Han var nylig på norgesbesøk for å møte norske myndigheter og politikere, samt delta på den tiende konferansen til Colombiaforum, som Regnskogfondet leder. Han er klar på at miljø- og fredsarbeidet i Colombia henger tett sammen.
– Vi kan ikke beskytte økosystemer og skoger uten å inkludere en fredskomponent. I en fredsprosess ser vi på ofrene, og miljøet er et offer for konflikten i Colombia. Det foregår mye avskoging og miljøødeleggelser i konfliktområdene. For første gang i fredsprosessen i Colombia er miljøet ikke bare en del av prosessen, det er helt sentralt. Det starter med anerkjennelsen av lokalsamfunnenes territoriale rettigheter og av miljøet som et offer for konflikten, sier han.
Rodrigo Botero og FCDS
Rodrigo Botero er en anerkjent colombiansk miljøvernforkjemper og leder en av Regnskogfondets partnerorganisasjoner i Colombia, Foundation for Conservation and Sustainable Development (FCDS). Regnskogfondet har etter fredsavtalen i 2016 samarbeidet med FCDS, som også har tett dialog med norske myndigheter om fred og skog.
FCDS følger med på avskogingen i colombiansk Amazonas igjennom regelmessige overflyvninger. Både Regnskogfondet og myndigheter fra Colombia og Norge har deltatt på slike overflygninger for å se avskogingen med egne øyne. Under valgkampen i Colombia i fjor deltok alle presidentkandidatene på overflygninger, og i mars 2023 gjorde Norges daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide det samme.
Fortsatt kritisk for regnskogen i Colombia
Samtidig er det sterke motkrefter på gang, og situasjonen er fortsatt skjør. President Petro står overfor flere utfordringer, inkludert å styrke beskyttede områder, holde miljøvernere og sosiale ledere trygge, bekjempe miljøkriminalitet og begrense det store tapet av skog, inkludert det som forsvinner i nasjonalparker og urfolksreservater. Landet er dessverre også helt i verdenstoppen når det gjelder drap på urfolk og miljøforkjempere.
Den pågående tørken i Amazonas kan også være med å snu den lovende miljøfremgangen. Den colombianske regjeringen har også uttrykt bekymring for at en nylig stans i fredssamtalene mellom Colombias regjering og den væpnede gruppen Estado Mayor Central (EMC) kan føre til en økning i avskogingen. Det er en kritisk tid for regnskogen i Colombia.
– Det er avgjørende at Norge nå benytter anledningen og det historisk tette samarbeidet med Colombia til å trappe opp støtten til Colombias arbeid for å redde regnskogen og sikre en bærekraftig fred. Det vil skape positive ringvirkninger langt utenfor Colombias grenser, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
Kort om Colombia:
Hovedtruslene mot regnskogen i Colombia kommer fra kvegindustrien, gruvedrift, tømmerhogst og jordbruk, mye av det ulovlig. Narkotikaproduksjon truer også regnskog, urfolk og lokalsamfunn i landet.
Store deler av regnskogen forble urørt som følge av 50 år med borgerkrig mellom staten og geriljagruppen FARC, men etter at FARC la ned våpnene i 2016, ble disse regnskogene tilgjengelige for industri og landbruk. Avskogingen i Colombia økte kraftig etter 2016, og gikk noe ned i 2019 før det ble en betydelig nedgang i 2022.