Avskogingen i Brasil opp 24 prosent i 2015

20.10. 2016

Brasilianske myndigheter meldte nylig at avskogingen i Amazonas var 6207 kvadratkilometer i 2015. Dette er opp 24 prosent sammenlignet med året før, da tallet var 5012 kvadratkilometer.

Dramatisk økning

Så store områder har ikke blitt avskoget i Amazonas siden 2011. Totalt har avskogingen aldri kommet seg under nivået fra 2012.

Fjorårets avskoging tilsvarer nesten det samme som størrelsen på Vest-Agder fylke.

– Brasil har fått mye og velfortjent skryt for å ha klart å redusere avskogingen med 80 prosent fra det verste året 2004 og til det beste året 2011. Men de siste fire årene har det stagnert, og nå peker pilene oppover. Dette er svært kritisk og det haster å få snudd denne trenden, sier seniorrådgiver Anne Leifsdatter Grønlund i Regnskogfondet.

Det avskoges mest i fylkene Pará, Mato Grosso og Rondonia. Mato Grosso er for øvrig den delstaten der det dyrkes mest soya i Brasil, og mye eksporteres til Europa.

Haster med endring

I Paris-avtalen forpliktet Brasil seg til å redusere avskogingen til 3900 kvadratkilometer innen 2020 og eliminere all ulovlig avskoging frem til 2030. Dalton de Morrisson Valeriano, koordinator for teamet som lager skogtallene, sa i forbindelse med fremleggelsen av tallene at det haster om man skal nå målene.

– I fire år har vi holdt avskogingen på rundt 5000 kvadratkilometer. Vi er nødt til å ta grep nå, ellers kommer vi til å fortsette å surre rundt på dette nivået rundt til 2020, sa Valeriano.

Miljøvernminister José Sarney Filho uttalte også at han ble skremt av tallene, men har likevel troen på at landet skal nå målene sine.

Grønlund mener imidlertid det vil være vanskelig å få til med den takten landet holder nå.

– Det har blitt tydelig de siste årene at myndighetene ikke har dette som sin prioritet. Det er talende at Brasil har gitt seg selv frist fram til 2030 med å eliminere ulovlig avskoging, mens FN har som mål å kutte all avskoging 10 år før, i 2020, sier hun.

Konstant svekkelse

Myndighetene skylder blant annet på at 2015 var et svært tørt år og at det var flere branner ute av kontroll. Men en annen viktig grunn til at avskogingen øker er at det har vært mindre kontroll og sanksjoner, som blant annet har blitt framprovosert av kutt i statsbudsjettet og politiske prioriteringer. Myndighetene har også økt investeringene i store infrastrukturprosjekter, som bygging av demninger og nye veier, og redusert størrelsen på verneområder.

I det hele tatt sender myndighetene signaler om at avskoging ikke får konsekvenser for synderne.

Grønlund mener det må en rekke ulike tiltak til for å få avskogingen til å gå ned.

– Myndighetene må sende tydelige signaler om at ulovlig avskoging vil bli straffet – og følge opp i praksis. Dette må gå hånd i hånd med en omlegging av det økonomiske systemet, slik at det blir mer lønnsomt å drive avskogingsfritt enn å avskoge. I tillegg må staten gjenoppta prosessene med oppretting av urfolksterritorier og verneområder, noe som har stagnert helt de siste årene.Korrupsjonen er en annen viktig faktor som spiller inn, sier hun.

Tilbake til gamle synder

Tidlig på 2000-tallet, da avskogingen lå på over 20.000 kvadratkilometer i året, var praksisen at man avskoget enorme sammenhengende områder.
Det ble slutt på dette da myndighetene for alvor begynte å straffe avskogerne på midten av 2000-tallet. Da begynte avskogingen å bli mye mer fragmentert, slik at den ikke skulle bli oppdaget av satellitter.

– Trenden mellom 2012 og 2015 er at man har begynt å gå tilbake til å avskoge større områder, som er synlige på satellittbildene. Det er et tegn på at de som gjør dette er mindre redde for kontroll og sanksjoner. De stoler på at det ikke kommer til å skje noe, sier Grønlund.