En ond og kostbar spiral

Avskoging av Amazonas påvirker klima og avlinger.

Soares Filhos forskning viser at ødeleggelsen av regnskogen i Amazonas har endret det lokale og regionale klimaet i viktige landbruksområder i Brasil, som nå er blitt tørrere og varmere. Regnskogen fungerer som en vannpumpe som sprer fuktighet fra atmosfæren langt utover sine egne grenser. Avskogingen minsker skogens evne til å spre livsviktig regn.

Professor Soares Filho og teamet hans, i samarbeid med Regnskogfondet, tok for seg avskogede områder i tidsperioden mellom 1999 – 2019. De fant en klar sammenheng mellom avskoging og nedbørsmengder. Jo mer avskoging, jo mindre nedbør.

Studien viste at regntiden i viktige jordbruksområder er forsinket med opptil 76 dager. Det var også en nedgang i nedbørsmengden på 360 millimeter og en økning i maksimumstemperaturen på 2,5 °C.

Klimaendringene har ført til at produksjonen av korn, soya og mais har blitt skadelidende, viser studien. Produksjonsnedgangen for korn er for eksempel på gjennomsnittlig 12 prosent.

En ond spiral

For å opprettholde samme produksjonsnivå, velger landbrukssektoren å avskoge mer skog. Det fører til ytterligere svekkelse av regnskogens evne til klima- og nedbørsregulering. Resultatet blir enda mer tørke, enda mindre nedbør og ytterligere svikt i avlingene. Med andre ord, en ond spiral.

- Brasil er storeksportør av kaffe, mais soya og storfekjøtt, og landbruket står for en stor del av brutto nasjonalprodukt. De økonomiske følgene av avskogingen er betydelige og vil også kunne true matsikkerheten andre steder i verden, sier professoren.

Mye av avskogingen skjer ulovlig. 17 % av eksporten av kjøtt og soya fra Brasil til EU kan kobles til ulovlig avskoging i Amazonas og Cerradoen, Brasils tropiske savanneskog.

Ny forskning skal vise prisen for avskogingen

Hensikten med forskningsprosjektet som Soares Filho og teamet hans nå er i gang med, er at nakne tall skal få landbrukssektoren til å endre kurs.

- I Brasil sier vi at folk føler smerte i lommeboka. Når du setter en prislapp, gjør du en verdivurdering av økosystemtjenestene som skogen leverer. Da kan du si at at hvis man ikke bevarer skogen, vil de økonomiske tapene bli så og så store. Det er en veldig effektiv måte å overbevise folk om at det det gjør er feil, sier han.

I tillegg til tapene for landbrukssektoren, bidrar effektene av avskogingen til økte kostnader for det brasilianske samfunnet i form av økte subsidier til landbrukssektoren og økte forsikringspremier. Disse kostnadene er ikke med i dette forskningsprosjektet.

Gjenplanting gir mer motstandsdyktighet

Et av målene med studien er også å se på effektene av gjenplanting av skog. Profesor Soares Filhos forskning viser at områder med mye skog er mindre påvirket av klimaendringene, og gjenplanting av skog kan dermed bidra til å gjøre disse områdene mer motstandsdyktige mot tørke og økende temperatur.

Gjenplante regnskog på størrelse med Nord-Korea

Brasil har en streng skoglov som pålegger jordeiere i Amazonas å bevare mellom 35 og 80 prosent av eiendommen sin med stedegen vegetasjon. Bønder av alle slag kan altså kjøpe land i Amazonas, men de kan bare dyrke 20 prosent av det. Dersom de avskoger mer, er de pliktig til å gjenplante. Det er det mange som ikke gjør.

Det er utfordrende for myndighetene å sørge for at loven følges. Det er over 7 millioner private eiendommer i brasiliansk Amazonas som må overvåkes.

Overvåkingsverktøyene som er utviklet av Soares Filho og teamet hans kan gi myndigheter og næringsliv bedre informasjon om eiendommene som ikke oppfyller sine skogforpliktelser. Slik kan myndighetene følge opp eiendommene bedre med pålegg og veiledning, og næringslivet kan unngå å kjøpe råvarer fra landeiere som avskoger ulovlig.

Norge har bidratt ved å gi offentligheten gratis tilgang til kostbare satelittdata.

- Brasil har et mål om å gjenplante av 120.000 kvadratkilometer skog. ( Et område like stort som Nord-Korea red. anm) Dersom loven hadde blitt fulgt av alle, hadde 300.000 kvadratkilometer skog blitt gjenplantet, forteller Soares Filho.

Soares Filho og teamet hans samarbeider også med det brasilianske føderale politiet om å spore ulovlig gullgraving og narkotikasmuggling. Teknologien kan også brukes til å spore kvegleveranser til slakterhusene for å sjekke at kveget ikke kommer fra ulovlig avskogende områder.

Forskningsdrevet policy

Sterke krefter i Brasil ønsker å utnytte regnskogen til økonomisk vekst. Professor Soares Filho er opptatt av å motvirke politikk som ødelegger regnskogen og «falsk vitenskap» som bidrar til å legitimere politikken.

- Jeg er opptatt av å koble forskningen til endret politikk ved å bringe vitenskapen inn i politiske prosesser. Vitenskap kan brukes til å overbevise beslutningstakere og interessenter om at de bør gjøre ting annerledes, og gi dem verktøy for å implementere politikken, sier han.

Ny utviklingsmodell må til for å redde regnskogen

Juridisk anerkjente urfolksområder gir det sterkeste vernet mot avskogingen i dag. Ifølge professor Soares Filho må en ny utviklingsmodell på plass i Brasil for å stoppe skogødeleggelsene. I praksis betyr det følgende:

• Et landbrukspolitikk som verner skog og politisk vilje til å holde fast ved dette
• Ingen lån og insentiver til aktører som avskoger
• Sterk håndhevelse av lovene som verner skog
• Bedre sporbarhet og gjennomsiktighet av verdikjedene for landbruksråvarer
• Gjenplanting av skog
• Forskning og innovasjon på løsninger som bidrar til bedre og mer effektiv utnyttelse av eksisterende landbruksareal, bedre skogovervåking, og mer kunnskap om effektene av avskogingen.