Skrinlegger industriplanene i Amazonas
Etter sterkt press snur Brasils president tvert om: En svær del av Amazonas skal likevel ikke åpnes for industrien.
Våre partnere wajapi-indianerne har stått i front for protestene.
Avgjørelsen om å åpne et gedigent område av regnskogen i Brasil for gullgraving og annen mineralutvinning er dermed slått tilbake.
– At Brasils president nå trekker tilbake det katastrofale forslaget er en enorm seier, jubler Ellen Hestnes Ribeiro i Regnskogfondets Amazonas-avdeling.
Det var hun som denne uka fikk den gode nyheten av IEPÉ, en av Regnskogfondets partnere i Brasil. IEPÉ er en av mange organisasjoner som sammen med urfolk, kjendiser og andre har mobilisert til store protester mot industriplanene.
– De har klart å skape oppmerksomhet om hvilke katastrofale konsekvenser mineralutvinning i dette området ville hatt for regnskogen og urfolkene som lever der, sier Ribeiro.
På størrelse med Danmark
Det var i slutten av august at Brasils president kunngjorde at et regnskogsområde på størrelse med Danmark mister vernestatus og at deler av dette området skulle åpnes for at private selskaper kan utvinne gull og andre mineraler.
Det såkalte RENCA-reservatet ligger nordøst i landet, i et område med store områder intakt regnskog, men hvor det under bakken finnes store forekomster av gull, kopper og andre mineraler.
Wajapi-indianerne, som Regnskogfondet har jobbet sammen med i en årrekke, bor i dette området og ville blitt direkte berørt av industriplanene. Wajapiene protesterte blant annet mot at de ikke var blitt konsultert om planene, noe som bryter med rettigheten de har som urfolk.
– Wajapiene ville blitt påvirket av gruvedriften i området, selv om virksomheten ikke ville foregått inne på deres territorier, sier Ribeiro.
Brasils president måtte gi etter for sterke protester.
Veier ødelegger regnskogen
Regnskogfondet er ikke bare bekymret for forurensningen en gruvevirksomhet vil skape. Når skogen åpnes opp for utvinning av gull og andre mineraler, vil brasilianere på jakt etter arbeid strømme til. Rask befolkningsvekst og selve utvinningsaktivitetene vil skape behov for veier og annen infrastruktur, som igjen fører til at skogen ødelegges.
– All erfaring fra slike pressområder tilsier at de brasilianske myndighetene ikke har kapasitet til å forhindre ulovlig gullgraving og tømmerhogst i nasjonalparker og urfolksterritorier. Og i tillegg til ulovlig jakt og fiske, er det velkjent at en slik invasjon av gullgravere har svært negative sosiale konsekvenser for urfolkene, som i mange tilfeller lever relativt avskjermet fra storsamfunnet, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet.
Da president Temer kunngjorde at RENCA-reservatet skulle åpnes for industrien ble beslutningen kalt det verste angrepet på Amazonas på 50 år.
– Store deler av Amazonas er allerede ødelagt. Derfor er det helt avgjørende å beskytte resten. Hvis dette regnskogsområdet skulle bli åpnet for industrien ville det vært en katastrofe. Dette er derfor en veldig viktig seier, sier Løvold.
