Alger, treflis og insekter kan erstatte soya i laksefôr

Framtiden i våre hender og Regnskogfondet ser med bekymring på problemene soyaindustrien i Brasil skaper, og ber derfor norsk oppdrettsindustri redusere forbruket av brasiliansk soya til fordel for mer bærekraftige proteinkilder.

Men hvilke alternativer finnes?

Alger og treflis

De siste årene har senteret for forskningsdrevet innovasjon, Foods of Norway, utviklet teknologi som gjør det mulig å bruke brunalger og treflis som proteinkilde i fiskefôr. Ved bioraffinering blir alger og treflis omdannet til sukker og andre næringsstoffer, som igjen brukes til å produsere gjær som er ypperlige proteinkilder i fôr.

Gjær produsert på grunnlag av alger og treflis har nesten like høyt proteininnhold som soyaproteinkonsentratet. Biomassen kan altså fungere som en fullverdig erstatter av protein i fiskefôret. Teknologien for å omgjøre treflis til gjær er ferdig, og det jobbes med effektivisering slik at produksjonen blir konkurransedyktig.

Også når det gjelder alger er teknologien klar, og det arbeides med å utvikle kostnadseffektive metoder for å legge et grunnlag for en kommersiell produksjon.

Insekter «dyrket» på matavfall

Insekter kan også fungere som erstatning for soya fordi det er svært proteinrikt. I forskningsprosjektet ENTOFÔR forskes det nå på matavfallsbasert oppdrett av insekter. Ulike insekter kan omdanne alle slags organiske materialer, slik som matavfall fra landbruket og matprodusenter. Insekter kan ganske enkelt brukes i fôr ved å males opp til mel.

I dag er oppdrett av insekter en marginal industri i Europa, men Norinsect på Sunnmøre har startet opp kommersielt produksjonsanlegg for melbillelarver og ønsker å åpne flere anlegg rundt om i landet.

Når det gjelder treflis og alger må det bygges produksjonsanlegg. Borregaard i Sarpsborg er blant de bedriftene som har vist interesse.

Med tanke på råvarer finnes det store mengder tilgjengelig granflis, mens alger må dyrkes. I dag er det lite dyrking av tang og tare i Norge, men Seaweed Energy Solutions har et pilotanlegg for dyrking av tang og tare utenfor Frøya i Trøndelag. Det finnes store mengder gran i Norge, og produksjonen av gjær til fiskefôr kan lett baseres på både avkapp fra tømmerindustrien.

Satsing er nødvendig

Teknologi og deler av råvarene er altså tilgjengelig, men fortsatt er det liten og ingen kommersiell produksjon av disse alternativene. Forskere og partnere etterspør investeringer for oppstart av nye industrier og politiske reguleringer som kan favorisere bærekraftige fôrråvarer framfor importert soya.

De nye fôrråvarene kan også bidra til arbeidsplasser langs norskekysten. Raffinering av treflis vil kunne gi et oppløft for en skogsindustri som har opplevd stor nedgang ved nedleggingen av flere cellulose-fabrikker de siste årene.

Beslaglegger ikke jord i Brasil

Alger, treflis og insekt vil ikke legge beslag på dyrkbar jord på samme måte som soyaproduksjon gjør, og vil derfor ikke medføre stor risiko for avskoging av regnskog eller savanneskog, eller risiko for konflikt med lokale småbønder og urfolk. Algene kan dyrkes i havet langs kysten, og treflis er tilgjengelig i store kvanta i eksisterende norsk granskog.

At disse fôrråvarene heller ikke medfører bruk av villfisk (som er den andre store proteinkilden i fiskefôret) har også en annen positiv konsekvens; produksjonen av fôrråvarene vil ikke stå i konflikt med produksjon av menneskeføde. Villfisk er enten kilde til menneskeføde i seg selv eller indirekte ved å være maten til den fisken mennesker spiser.

Dyrkbar jord kan brukes til å dyrke mat direkte til mennesker istedenfor å fôre opp fisk til menneskeføde. Småbønder i Brasil ønsker seg jord for å dyrke mat til det lokale markedet, men kjemper en hard jordkonkurranse mot soyaindustrien. Peruanere opplever redusert tilgang til matfisk fordi livsgrunnlaget til fisken blir borte i produksjonen av fiskemel til oppdrettsfisket i industrialiserte land.

Les mer om bærekraftige alternativ til soya i fôr i vår rapport Fra brasiliansk jord til norske middagsbord.