Ny studie:
Den afrikanske skogselefanten er viktig for karbonlagring i regnskogen
Ny studie viser den viktige rollen den afrikanske skogelefanten har for lagring av karbon i regnskogen i Kongobassenget. Dersom elefantene forsvinner, kan regnskogens mulighet til å lagre karbon bli redusert med mellom 6-9 %. Dette vil kunne få alvorlige følger for klimaet.
GARTNER: Den afrikanske skogelefanten (Loxodonta cyclotis) luker og graver opp vekstene i regnskogen på sin jakt etter mat. Slik sørger den for å forbedre regnskogens evne til å fange opp karbon. Foto: Shutterstock
Av Margarita Muromskaya.
Forskere ved universitetet i Saint Louis i USA publiserte nylig en studie om den betydningsfulle rollen den afrikanske skogselefanten (Loxodonta cyclotis) har for lagring av atmosfærisk karbon og for å opprettholde biomangfoldet i de kongolesiske regnskogene. Tidligere studier har vist at den kongolesiske regnskogen lagrer mer karbon per hektar enn regnskogen i Amazonas. Studiet viser at elefantene tilrettelegger for mer karbonrike trær ved å spise blader og grave opp vekster. Dersom elefantene forsvinner, kan regnskogens mulighet til å lagre karbon bli redusert med mellom seks og ni prosent.
– Elefanter er skogens gartnere. De planter trær med høy karbontetthet, og de kvitter seg med "ugresset", altså trærne med lav karbontetthet. De gjør et stort arbeid med å opprettholde mangfoldet i skogen, forklarer en av forskerne bak studien, Stephen Blake. Blake er assisterende professor i biologi ved universitetet i Saint Louis.
Luker vekk trær som lagrer lite karbon
Skogen består av trær med ulik veksthastighet
og derfor også ulik karbontetthet. Trær som vokser fort har lavere karbontetthet. De hurtigvoksende trærne hever seg over de andre trærne for å få mest mulig sol
og skygger for de saktevoksende, mer karbonrike artene.
De saktevoksende trærne er dessuten mindre næringsrike og fordøyelige enn sine fortvoksende motparter. Av den grunn foretrekker elefanter og andre planteetere bladene på de hurtigvoksende trærne. På den måten ‘luker’ de skogen og gir rom for de saktevoksende trærne.
Voksne elefanter kan enkelt konsumere over 100 kilo plantemateriale på en dag.
– Elefanter spiser store mengder blader, og de gjør mye skade når de spiser, forteller Stephen Blake.
Dette gir de saktevoksende trærne med høy karbontetthet en fordel. Når de får stå i fred og vokse seg store, blir mer karbon lagret som biomasse. Ved å fjerne hindringen for de saktevoksende trærne, er elefanter indirekte med på å redusere atmosfærisk karbon og bekjemper klimaendringer.
UTRYDNINGSTRUET: Antall skogselefanter i Kongobassenget har sunket med 86 % i løpet av de siste 31 årene, og populasjonen er nå estimert å være på under 100.000 individer.
Skogens økosystemingeniører
Elefantenes store størrelse gir dem muligheten til å påvirke miljøet rundt seg. Derfor kalles de for økosystemingeniører.
Saktevoksende trær produserer næringsrik frukt med frø som elefanter gjerne har på menyen. Disse frøene går gjennom elefantens tarmsystem uten å bli fordøyd og kommer ut med avføringen. Ikke bare hjelper dette trærne med spredning av frøene, men det gir også frøene en gunstig start ved at avføringen fungerer som gjødsel for nye vekster.
Ved å dytte ned trær for å bane seg vei gjennom den tette skogen, skaper elefantene rom for unge planter, hvilket fører til større kompleksitet i skogssammensetningen. Sprekker i brukne grener og stammer gir ly til mindre dyr. Elefantene etterlater seg også dype fotspor som kan bli til pytter hvor frosker senere kan legge eggene sine.
STOR: Regnskogen i Sentral-Afrika er verdens nest største. 60 % av den ligger i DR Kongo. Foto: Regnskogfondet
Truet av utryddelse
Antall skogselefanter i Kongobassenget har sunket med 86 % i løpet av de siste 31 årene ifølge IUCN, og populasjonen er nå estimert å være på under 100.000 individer.
Nedgangen skyldes blant annet krypskyting og tap av leveområder. Selv om elefantene er beskyttet av nasjonale og internasjonale lover, drepes fortsatt et stort antall ulovlig. Dessverre er det fortsatt stor etterspørsel etter elfenben.
Assisterende professor Blake har en klar beskjed:
– Nå har vi et valg. Som et globalt samfunn kan vi fortsette å jakte på disse svært sosiale og intelligente dyrene og se dem bli utryddet, eller vi kan finne måter å stoppe denne ulovlige aktiviteten. Redd elefantene, og få hjelp til å redde planeten. Så enkelt er det egentlig.
Den afrikanske skogelefanten (Loxodonta cyclotis)
Leveområde: Regnskogen i Sentral-Afrika
Antall: Mindre enn 100.000 totalt . Kritisk truet ifølge iucn.org
Høyde: Opptil 3 meter høy i skulderhøyde - mindre enn sin fetter på savannen
Vekt: Opptil 6 tonn
Spiser: 350 forskjellige plantearter. En voksen elefant spiser 100-200 kg føde daglig.
Kilder: Iucn.org , mongabay, animalia.bio
TRUET: Regnskogen i Kongo trues av blant annet svedjebruk, gruvevirksomhet og veibygging. Her har småbrukere ryddet skogen for å kunne dyrke mat. Foto: Chris Scarffe/Synchronicity Earth.
Ny naturavtale
I desember 2022 møttes verdens land på naturtoppmøtet COP15 i Montreal og ble enige om et globalt rammeverk for å beskytte livet på jorda.
– Regnskogen har over millioner av år utviklet et yrende liv av planter, dyr og insekter, men bare en tredel av de opprinnelige regnskogene er fortsatt intakt. Denne avtalen kan bli starten på slutten for ødeleggelsen av naturen, sier Anders Haug Larsen, leder for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet.
Avtalen innebærer at 30 % av kloden skal bevares, løfter om mer penger til land med særlig artsrike økosystemer og at urfolk og andre lokalsamfunn skal stå sentralt i gjennomføring av avtalen.
– På 150 år har verden klart å bevare 15 % av landjorda, og nå skal dette dobles på syv år. Oppgaven som ligger foran oss er svært krevende, men nødvendig, sier Haug Larsen.
Regnskogen er hjem til mer en halvparten av verdens landbaserte dyrearter. Å beskytte den vil derfor være avgjørende for å klare å nå målene i naturavtalen. Dette vil kreve særlig innsats fra regnskoglandene.
Fakta om regnskogen i Kongo
- Regnskogen i Sentral-Afrika er verdens nest største og strekker seg over ca 1,7 millioner kvadratkilometer.
- Den dekker seks land: Kamerun, Gabon, Ekvatorial-Guinea, Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo.
- Regnskogen påvirker nedbørsmønstre og vannforsyning, ikke bare i Kongobassenget, men i store deler av kontinentet. Derfor er den viktig for matsikkerhet og menneskelig utvikling i store deler av Afrika sør for Sahara.
- I Kongobassenget lagres 8 % av alt karbonet som er lagret i verdens skoger. Nesten like mye lagres i torvmyr, som kun dekker fire prosent av Kongobassenget.
- I den kongolesiske regnskogen er det registrert 600 forskjellige arter trær og rundt 8000 plantearter, hvorav en tredjedel ikke finnes noen andre steder på kloden.
- Kongobassengets regnskog er leveområdet til 400 pattedyrarter, inkludert flere utrydningstruede arter som skogselefant, okapi, bonobo, sjimpanse og lavlands- og fjellgorillaer. Det er registrert om lag 700 fiskearter, 900 sommerfuglarter, 1200 fuglearter og nesten 300 reptilarter.
- 120 millioner mennesker lever i regionen, og 75 millioner av disse er blant verdens fattigste. Mange av dem trenger regnskogen for å klare seg, siden det er her de henter blant annet mat, vann, medisinplanter og bygningsmateriale.
