2019 kan ikke være et normalår
Året 2020 er helt ekstraordinært. Men hvis 2019 forteller oss én ting, så er det at vi ikke kan gå tilbake til normalen etter koronakrisen.
Store deler av Amazonas sto i flammer i august og september i fjor. Foto: Bruno Kelly/Regnskogfondet
Få av oss hadde vel trodd, da nyttårsrakettene ble sendt opp, at klemmene vi delte ut for året 2020 skulle bli forbudt drøyt tre måneder senere. Siden midten av mars har vi alle tilpasset oss en ny hverdag som best vi kan.
Selv har jeg brukt litt tid på å forsøke å forstå hvordan virusutbruddet i Wuhan oppstod. Det er liten tvil om at pandemien er et resultat av usunn kontakt mellom mennesker og natur. David Quammen, forfatter av boka Spillover: Animal Infections and the Next Human Pandemic, skrev overbevisende om dette allerede i januar før koronautbruddet ble en pandemi. Han konkluderte med at når vi ødelegger økosystemer og «rister virusene løs fra sine naturlige vertsdyr», så trenger de en ny vert. Det blir ofte oss.
Det har skjedd før: Hiv/aids, ebola, zika, gulfeber og flere andre sykdommer stammer fra virus som har sin opprinnelse i tropiske skoger. Det er en av mange grunner til å la økosystemene være i fred.
Hvordan går dette i dag? Ikke særlig bra.
Regnskogen forsvinner bit for bit
Kampen for regnskogen, det viktigste økosystemet vi har, går i feil retning.
Vi i Regnskogfondet jobber med de dyktigste og mest dedikerte menneskene du kan tenke deg, i alle de tre store regnskogsområdene i verden, for å stanse avskogingen som har pågått i flere tiår. Uten denne innsatsen ville mye mer regnskog vært borte i dag.
Men det holder ikke. Regnskogen ødelegges fremdeles.
I fjor høst gjorde vi en større gjennomgang av ødeleggelsen av verdens regnskoger. Den viste at 32 prosent av den opprinnelige regnskogen er helt borte. Hvis du legger til forringelse av skogen, så er tallet på 69 prosent. Altså er det kun 31 prosent av den opprinnelige regnskogen som er urørt.
Generalsekretær Øyvind Eggen på felttur i Vest-Papua i Indonesia i 2018. Foto: Regnskogfondet
Når flere land nå åpner samfunnet forsiktig og gradvis opp er det mange som håper vi kan gå tilbake til normalen i løpet av ikke altfor lang tid. Det er fullt forståelig. Vi lengter alle etter friheten vi hadde for bare få måneder siden.
Men hvert år ødelegges omtrent 120.000 km2 tropisk skog. Omtrent en tredel av dette – Danmarks areal – er hittil uberørt regnskog.
Dette er normalen i regnskogen. Det er «business as usual», «hold frem som du stevner», «stø kurs» og alle andre uttrykk for å beskrive en situasjon som forblir uforandret. Og det tenker jeg på i disse dager.
«Normalt» er katastrofalt for regnskogen og planeten vår.
Her kommer noen eksempler fra i fjor:
- 2019 var bare noen timer gammelt da den nyinnsatte brasilianske presidenten Jair Bolsonaro flyttet ansvaret for opprettelsen av urfolksterritorier fra urfolksdirektoratet til landbruksdepartementet. En symboltung handling når en vet at utvidelsen av landbruksområder tradisjonelt har vært hovedårsaken til ødeleggelsen av Amazonas. Presidenten fulgte så opp egne lovnader om å løse opp reguleringer som er til hinder for gruve- og landbruksinteresser.
- Etter flere måneder der presidentens handlinger tydelig signaliserte at det ikke er så viktig å beskytte Amazonas, tok mange farmere i staten Para sjansen på å arrangere en koordinert branndag 10. august 2019. Ved å tenne på skog og rydde land skulle de vise presidenten at de var klare til å jobbe. Denne branndagen var ikke hovedårsaken til brannene som fikk verdens oppmerksomhet i august og september, men hendelsen forklarer godt tankesettet og mekanismene som ligger til grunn.
- Ikke før var brannene i Amazonas slukket, så sto Australia i flammer. Rapportene under og etter brannene var av en karakter som tok pusten fra meg: En femtedel av skogen i landet brant opp. Over en milliard dyr ble rammet. Brannene var så kraftige at selv intakt regnskog brant opp. Dette skal egentlig ikke være mulig. Intakt regnskog er så fuktig at den ikke skal kunne ta fyr.
- Senere i 2019 fikk vi bekreftet at avskogingstallene i Brasil var de høyeste på ti år. «Alarm», ropte vi. Skjønt, det spørs om noen orket å høre etter. For tallene i 2018 var nemlig også de verste på ti år, og 2020 ligger allerede an til å bli et nytt rekordår.
- 2019 var året da FNs naturpanel slo full alarm om at over en million arter står i fare for å bli utryddet. Sjefen for naturpanelet, sir Robert Watson, kom med en advarsel som resonnerer uhyggelig sterkt i disse dager: «Det er framtiden til selve artsmangfoldet vårt og hvordan det innvirker på menneskelig velferd som står på spill: Dette er et miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig anliggende som kan undergrave tryggheten til denne og framtidige generasjoner av mennesker», sa den anerkjente briten.
- 2019 var året da forskere slo alarm om at Amazonas er i ferd med å kollapse. Regnskogen tåler ikke mer avskoging, var det klare budskapet fra Carlos Nobre og Thomas Lovejoy, to eksperter på “vippepunktet”, tidspunktet da store deler av Amazonas klapper sammen og går over i en annen tilstand. Dette gjelder forresten ikke bare Amazonas. Hele ni livsviktige økosystemer på jorda står overfor farlige vippepunkter, deriblant de boreale skogene her hjemme i Norge.
- 2019 var året da ti brasilianske urfolksledere reiste på en månedslang europaturné for å rette søkelyset mot drap, drapstrusler, vold og overgrep mot urfolk i Brasil. Bare noen måneder tidligere hadde Global Witness lagt fram en rapport om at 164 miljø- og landforkjempere ble drept i 2018.
- 2019 var også det nest varmeste året noensinne.
Hvis 2019 er normalen som vi skal vende tilbake til etter koronakrisen, er det bare et tidsspørsmål før vi står overfor nye og kanskje enda verre kriser i framtida. Enten de kommer i form av et nytt virus, klimaendringer eller kollaps av livsviktige økosystemer.
Og sistnevnte får vi ikke gjort noe med hvis det først inntreffer.
Den beste forsikringen vi har mot framtidige kriser er å ta vare på klodens økosystemer. Og løsningen er såre enkel: Alt naturen ber oss om er å la den være i fred.
Vi er nødt til å lytte nå.
