Akutt for den tropiske regnskogen

36 000 kvadratkilometer tilsvarer et område på størrelse med Belgia.

- Så store innhogg i de siste tropiske regnskogene er veldig bekymringsfullt, sier Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet. – Dette viser at situasjonen er akutt, og det er helt nødvendig med forsterket innsats fra verdenssamfunnet – ikke minst Norge.

Norske myndigheter reforhandler mange av avtalene med regnskogland om skogbevaring i løpet av det kommende året. I tillegg er Norges klima- og miljøminister nå nyvalgt leder for FNs miljøforsamling, og regjeringen bør bruke den posisjonen for alt det er verdt til å gi verdens siste store sammenhengende regnskogsområder høyprioritet i den globale naturavtalen som skal forhandles frem i FN-regi i løpet av det kommende året.

Eggen viser til at Norge er i en spesiell posisjon for å kunne påvirke verdenssamfunnets innsats mot avskoging:

Regnskogen sikrer mat og klima

Eggen forteller at langt over 50 prosent av landjordas arter befinner seg i regnskogen. Dette er skoger som har utviklet seg gjennom millioner av år.

- Verden trenger disse gamle skogene, både for å bevare jordens artsmangfold og bremse klimaendringer, men også for å opprettholde andre livsviktige økosystemfunksjoner. Skogene forsyner for eksempel viktige jordbruksområder med nedbør. Jo mer regnskog som går tapt, jo mindre regn blir det. Tap av regnskog truer derfor verdens matproduksjon, sier Eggen.

De tropiske regnskogene er hjemmet til millioner av mennesker, i tillegg til å være levested for ikoniske arter som orangutanger, fjellgorillaer, jaguarer og tigre. Når disse skogene hugges ned, vil de nok aldri vokse igjen til sin opprinnelige tilstand, sier Eggen.

Satellittdataene fra Global Forest Watch viser at 2018 var det tredje verste året for verdens tropiske regnskoger siden 2002, selv om avskogingen i tropisk regnskog gikk ned i 2018 sammenlignet med rekordårene 2016 og 2017.

Kongo nest verst etter Brasil

Etter Brasil, var det Kongo som i 2018 mistet mest regnskog. Indonesia ligger på en tredjeplass, men her viser dataene i undersøkelsen at avskogingen er redusert med minst 40 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for årene 2002-2016.

- At et land som Indonesia nå ser ut til å få mer kontroll på avskogingen er ikke bare gledelig men helt nødvendig skal vi vinne kampen mot klimaendringene, sier Øyvind Eggen i Regnskogfondet. Landet har ødelagt enorme områder skog for å gi plass til palmeoljeplantasjer og jeg tør nesten ikke tenke på artsmangfoldet som er utryddet sammen med skogen.

I følge tallene fra Global Forest Watch står Brasil og Indonesia i 2018 sammen for 46 prosent av avskogingen, mens de i 2002 var ansvarlige for 71 prosent av den dystre statistikken. I land som Colombia og Ghana er avskogingen dessverre i ferd med å stige.