Indonesia innfører forbud mot å ødelegge torvmyr
Indonesia styrker sin innsats for å kutte klimagassutslipp. En revidering av lovverket innebærer et totalforbud mot å ødelegge Indonesias karbonrike torvmyr.
– Dette er en fantastisk julegave til det indonesiske folk, men det er avgjørende at reguleringa faktisk håndheves, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.
Landbruk har i mange år stått for ødeleggelse av Indonesias regnskog og torvmyr. Store områder har blitt brent ned eller drenert for å gjøres om til landbruksareal, blant annet for å produsere palmeolje og hurtigvoksende tresorter til papirindustrien. Denne praksisen har ikke bare rasert uerstattelige naturområder og satt mange dyre- og plantearter på listen over utrydningstruede arter, men har også stått for enorme klimagassutslipp.
Torvmyrene inneholder store mengder karbon som har vært hovedårsaken til at Indonesia har ligget i verdenstoppen som utslippsnasjon. Klima- og miljøverndepartementet anslår at Indonesias torvmyrer binder så mye som 55 milliarder tonn CO2. Dersom dette hadde sluppet ut i atmosfæren som CO2, hadde det tilsvart 4 års globale klimagassutslipp.
– Dette forbudet har ikke vært lett å få på plass siden det ligger sterke kommersielle interesser bak bruk av torvmyr, blant annet fra palmeolje- og papirindustrien. Det gir et sterkt signal fra Indonesias myndigheter om at de nå ønsker å beskytte torvmyr og stanse ødeleggelsene av disse verdifulle naturområdene, sier Løvold.
Brannfarlig
For å konvertere de fuktige torvmyrsområdene til plantasjer, må de først dreneres og tørkes helt ut. De tørrlagte områdene blir lett antennelige og utgjør derfor en stor brannfare.
I 2015 brant over 17 000 kvadratkilometer skog og torvmyr – et areal som tilsvarer Sogn og Fjordane fylke. Røyken fra brannene i 2015 forkortet livet til så mange som 100 000 mennesker i følge en studie fra Harvard og Columbia University.
Positivt for samarbeidet mellom Norge og Indonesia
Torvmyrforbudet er et stort skritt fremover i det seks år lange skogsamarbeidet mellom Norge og Indonesia. Reguleringen styrker det midlertidige hogstforbudet som kom i 2011 hvor Indonesia forpliktet seg til å stanse utstedelse av nye hogstkonsesjoner.
– Det er viktig at Norge vektlegger implementering og håndheving av dette forbudet i samarbeidet med Indonesia. Kartene over hvilke områder som omfattes av forbudet blir avgjørende. En åpen og deltakende kartleggingsprosess er et viktig neste skritt, sier Lars Løvold.