Norge må bevilge 0,1 prosent i naturbistand

For halvannet år siden ble det tent en gnist av håp for kloden vår. På naturtoppmøtet i Montreal i desember 2022 ble de fleste av verdens land enige om en global avtale for å beskytte naturen på kloden. Regnskogfondet mener avtalen forplikter Norge til å øke støtten til internasjonal bevaring av natur.

Foto: Shutterstock

Det handler om vår framtid

Bli med og oppfordre Norges regjering til å gå først i kampen for regnskogen!

Hva er naturavtalen?

På samme måten som Paris-avtalen er en internasjonal samarbeidsavtale for klimaet, er naturavtalen et rammeverk for internasjonalt samarbeid om naturvern. Avtalen skal bidra til betydelig bevaring av jordas biologiske mangfold.

Avtalen skisserer flere mål som landene forplikter seg til å samarbeide for å oppnå, for å stanse det globale naturtapet og beskytte våre hav- og landområder. Det kanskje mest kjente målet er målet om å bevare 30 prosent verdens land- og havområder innen 2030. Områder med særlig betydning for biomangfoldet skal prioriteres. Regnskog regnes som et slike områder, og avtalen åpner for at urfolk og lokalsamfunn kan drive bærekraftig bruk av ressursene.

Foto: Thomas Marent

Hvorfor 0,1 prosent?

I naturavtalen forplikter også rike land seg til å bidra mer i økonomisk støtte til lav- og mellominntektsland. Innen 2030 har rike land lovet å øke bistanden til natur til 30 milliarder amerikanske dollar i året, minst en tredobling fra dagens nivå. Dette tilsvarer 0,1 prosent av bruttonasjonalinntekten til OECD landene som omfattes av avtalen.

Norges naturbistand består i hovedsak av støtten til bevaring av regnskog, den såkalte Regnskogssatsingen. Fordi områder med særlig betydning for biomangfold skal prioriteres, må regnskogsstøtten styrkes.

Opptil 80 prosent av alle kjente dyre- og plantearter på landjorda finnes i regnskogen. 260 millioner mennesker bor i verdens regnskoger og er avhengige av skogens ressurser. Cirka 60 millioner av dem er urfolk.

Samtidig ødelegges regnskogen på grunn av produksjon av varer som kjøtt og lær, palmeolje, soya, papir og verdifulle mineraler.

Det er derfor veldig viktig å beskytte regnskogen for klimaet, naturmangfoldet, menneskene og livet på hele planeten.

Papegøyer spiser av en klippe med leire i regnskogen. Foto.

Foto: Thomas Marent

Hva er Norges ansvar?

Regnskogfondet mener Norge må ta sin rettferdige andel av økningen i naturbistand som naturavtalen forplikter oss til. Norge må også sette av 0,1 prosent av vår bruttonasjonalinntekt til naturbevaring internasjonalt.

I dag går mesteparten av norsk naturbistand til internasjonal regnskogbevaring. Norge bevilget de første såkalte regnskogmilliardene i statsbudsjettet for 2007. Siden den gang har 3 milliarder kroner årlig blitt bevilget til regnskogen gjennom regjeringens klima- og skoginitiativ. I 2024 ble budsjettet for dette initiativet økt til 4 milliarder kroner.

Satsningen lykkes. Avskogingen går ned i regnskoglandene. Det er derfor avgjørende at dette nivået minimum videreføres i årene fremover.

Økende klimaendringer, både lokale og globale, truer også naturmangfoldet. Sommeren 2024 bragte med seg svært ødeleggende skogbranner i Amazonas.

Kampen for regnskogen er dessverre langt fra vunnet, og det er nødvendig at Norge, som har lang erfaring med og mye kunnskap om regnskogbevaring og beskyttelse av urfolk, trapper opp.

Det handler om vår framtid

Bli med og oppfordre Norges regjering til å gå først i kampen for regnskogen!

Les naturavtalen i sin helhet