I soyakongenes rike

Alexandro Silva bor i lokalsamfunnet Serra do Centro i Campos Lindos. Her pleide faren hans å drive jordbruk. Inntil noen kom og ga ham et ultimatum: Ta til takke med en brøkdel av jorda di, eller mist alt sammen.

– Vi hadde ingen annen mulighet enn å dra. Hadde vi ikke gjort det kunne vi blitt drept.

De som stjal landjorda til Alexandro Silvas familie løper liten risiko for å bli straffeforfulgt. Miljølovgivningen er mangelfull, og etterspørselen etter soya er skyhøy. Dette gjør dyrkbar jord til en ettertraktet ressurs.

Framgangsmåten ved landtyveri følger ofte samme mønster: I tørketiden settes store områder i brann for å rydde nye jordbruksområder og for å presse ut andre mennesker. Deretter selges landområdet videre til andre jordbrukere. Denne prosessen er det til slutt en liten håndfull internasjonale soyatradere som tjener gode penger på.

Campos Lindos i den brasilianske staten Tocantins, som betyr «vakre enger» på portugisisk, pleide å være dekket med frukttrær, busker, palmetrær og tykk vegetasjon. I dag er engene byttet ut med soyaplantasjer så langt du kan se.

Ronaldo Silva er sjåfør på en av de utallige soyatrailerne som ruller langs veiene mellom soyaplantasjene og havnene som sender soyaen videre til Europa.

– Dette stedet var fullt av dyreliv. Til og med jaguarer. Nå er det en åpen soyaåker. Alt her var cerrado (savanneskog, red. anm.), sier han.

– Men til slutt blir alt soya.

Den brasilianske cerradoen er verken like berømt eller beskyttet som sin sagnomsuste kusine, Amazonas.

Derfor har cerradoen blitt ødelagt i mange år, og i fjor forsvant et område større enn gamle Akershus fylke. Dette er en stille katastrofe: Cerradoen er et viktig økosystem som inneholder fem prosent av alle verdens dyre- og plantearter.

Vi ville vite mer om mekanismene og aktørene bak brannene langs avskogingsfronten i Brasil. Så vi kontaktet fremtredende eksperter innen soyadrevet avskoging til å gjøre en analyse for oss, basert på soyadata fra University of Maryland og tilgjengelig avskogingsdata og beliggenheten til store soyasiloer.

I august 2020 sendte vi et reportasjeteam til noen av områdene hvor soyaproduksjon hadde medført høyest avskoging i 2019, og til områder hvor soyagiganten Cargill har siloer.

– Det er branner over alt. Mange branner. Og vi klarer ikke å slukke alle sammen.

Erico de Souza er en av de opprørte beboerne i bosettingen «12 de Outubro» i staten Mato Grosso. Dette var opprinnelig et vernet område, men det har gradvis blitt spist opp av landtyveriet som pågår.

Denne morgenen hadde beboerne ringt brannvesenet. De fikk høre at det ikke var brannvesenets oppgave å slukke skogbranner.

I et halvt år har branner rast over hele Brasil: Fra regnskogen i Amazonas til cerradoskogen og verdens største våtmarksområde, Pantanal. I 2019 reagerte verden med forferdelse over de voldsomme skogbrannene.

I år er det enda verre: Tall fra det brasilianske romforskningsinstituttet viser at antallet branner i Amazonas har økt med 13 prosent de første ni månedene sammenlignet med 2019. I Pantanal økte brannene med 213 prosent i samme periode.

I Morro Velho, Tocantins, møter vi gårdbrukeren Pedro da Silva som bor i lokalsamfunnet Gleba Taua. Han driver et lite bruk i området. Kvelden før vi besøkte ham ble jordet hans satt i brann.

I et halvt år har branner rast over hele Brasil: Fra regnskogen i Amazonas til cerradoskogen og verdens største våtmarksområde, Pantanal. I 2019 reagerte verden med forferdelse over de voldsomme skogbrannene.

I år er det enda verre: Tall fra det brasilianske romforskningsinstituttet viser at antallet branner i Amazonas har økt med 13 prosent de første ni månedene sammenlignet med 2019. I Pantanal økte brannene med 213 prosent i samme periode.

I Morro Velho, Tocantins, møter vi gårdbrukeren Pedro da Silva som bor i lokalsamfunnet Gleba Taua. Han driver et lite bruk i området. Kvelden før vi besøkte ham ble jordet hans satt i brann.

– Brannene kommer fra alle kanter. Og jeg føler meg fanget i midten, sier han.

Medlemmer av lokalsamfunnet hans har mottatt mange dødstrusler og de frykter at noen kommer til å bli drept i de harde konfliktene om landområder.

Valeria Pereiro Santos er med i advokatgruppen CPT som jobber med saker knyttet til vold og skjev landfordeling i Brasil.

I en nylig rapport dokumenterte de 1833 konflikter i 2019 hvor vold ble brukt mot lokalsamfunn. Det er det høyeste tallet på fem år og en økning på 23 prosent i forhold til 2018.

Ifølge advokatgruppen var 859.000 mennesker i Brasil påvirket av landkonflikter i 2019.

Vårt team besøkte også ulike lokalsamfunn i nærheten av «Estrondo», som er et knippe soyagårder i Formosa do Rio Preto i vestlige Bahia.

En uke tidligere ble det løsnet skudd her. Trusler og angrep fra gårdenes sikkerhetsvakter skjer rett som det er, ifølge medlemmer av lokalsamfunnet Cachoeira.

– Vi lever i frykt fordi vi ikke har den friheten vi pleide å ha til å se etter kveget vårt. Vi har mistet halvparten av flokken fordi området vårt er mindre enn før, sier småbonden Jossone Lopez Leite.

På nyttårsaften i fjor fant han kveget sitt på området til en av Estrondo-gårdene.

– De sa de ikke ville gi meg tilbake kveget. Da jeg sa jeg kom til å ta det tilbake, skjøt de meg i leggen, sier Leite.

Sammen med noen naboer fra Cachoeira tar han oss med til yttergrensen for Estrondo-gårdene. Når vi nærmer oss gjerdet dukker en gruppe tungt bevæpnede sikkerhetsvakter opp.

– Truer dere oss, spør en av sikkerhetsvaktene.

De to gruppene står og stirrer på hverandre fra hver sin side av gjerdet. Bare den ene gruppen er bevæpnet.

– Volden her er helt ekstrem. Hvis vi kommer nær gjerdet skyter de etter oss, sier Leite.

Volden og landtyveriene på den brasilianske landsbygda fyller lommene til noen få store multinasjonale selskaper.

For etter at landområder er ryddet, og soyaen er plantet og høstet, blir avlingene solgt til internasjonale soyatradere, som sikrer markedsadgang for avskogingssoyaen.

Et navn som går igjen, er den amerikanske giganten Cargill. Et selskap som den amerikanske miljøorganisasjonen Mighty Earth har utropt til "verdens verste".

Cargill er, sammen med amerikanske Bunge, de største aktive traderne i cerradoens ytre grenseområde. De er også de største soyatraderne i Brasil. I 2018 eksporterte de to selskapene henholdsvis 12,8 og 15,7 millioner tonn brasiliansk soya.

Ingen av dem er åpne om leverandørkjeden sin. Men Cargill og Bunge er blant traderne som er knyttet til høyest avskogingsrisiko i Brasil. I fjor brant det mer i nærheten av de to selskapenes soyasiloer enn i nærheten av alle de andre store soyatradernes siloer til sammen.

Vår analyse bygger også på en kombinasjon av hvor soyasiloene ligger, opplysninger om innhøstingsområder fra sporingsverktøyet Trase og avskogingsdata fra overvåkningssystemet Rapid Response, samt tidligere Regnskogfondet-rapporter om soyaproduksjon i området.

Lokale kilder bekrefter overfor oss at Cargill og Bunge har vært de mest aktive oppkjøperne av soya fra de områdene vi besøkte.

Selskapene har fra før et frynsete rykte: Regnskogfondet har ved gjentatte anledninger dokumentert hvordan soyaindustrien i Sør-Amerika ødelegger skog, menneskeliv og økosystemer, og flere ganger dukker Cargill og Bunges navn opp som to aktive selskaper som driver fram ødeleggelsene.

Seniorrådgiver Ida Breckan Claudi i Regnskogfondet mener Cargills framtreden er helt uansvarlig:

– Cargill er et av verdens største soyaselskap og har et stort ansvar for å få bukt med den soyadrevne avskogingen. Istedenfor gjør de det stikk motsatte: De kjøper soyaen som dyrkes på nylig avskogede områder og garanterer dermed at avskoging lønner seg.

Claudi sier videre at Cargill har trenert og sabotert forsøk på å etablere en bransjeavtale som kan beskytte cerradoen.

– Dermed har de sørget for at cerradoen og dens innbyggere forblir ubeskyttet. Å handle med selskaper som er ansvarlig for omfattende avskoging til tross for miljøkrisen som Brasil og verden befinner seg i, er uansvarlig og uakseptabelt. Cargill er ansvarlig for at menneskeliv og livsviktige økosystemer for planeten vår ødelegges. Det kan ikke norsk oppdrettsindustri akseptere.

Og når de heller ikke viser noen tegn til å ville endre adferd, har kundene deres egentlig bare ett valg, ifølge Claudi:

– Kutt alle bånd til Cargill og Bunge og velg soyaleverandører med lavere avskogingsrisiko. På den måten skifter vi etterspørselen over til leverandører som leverer på bærekraft og signaliserer at det straffer seg å basere virksomheten sin på skogbrann og ødeleggelser.

Hun er samtidig klar på at ingen som handler med Cargill og Bunge kan løpe fra ansvaret sitt. Heller ikke en norsk lakseindustri som kun handler sertifisert soya.

– De ledende lakseprodusentene Mowi, Cermaq og Lerøy må gå foran i arbeidet med å ekskludere avskogingsselskaper fra oppdrettsbransjens verdikjeder. De må sende signaler til andre aktører i oppdrettsbransjen om at norsk lakseproduksjon ikke skal være assosiert med avskogingsselskaper og ekskludere Cargill Aqua Nutrition fra deres verdikjeder, inntil moderselskapet beviser at de tar ansvar for den soyadrevne avskogingen .

Valeria Pereiro Santos i advokatgruppen CPT trekker samme konklusjon:

– Når Bunge og Cargill kjøper og finansierer soyaproduksjon står de direkte ansvarlig for at småbrukere dør og at vannkilder og landområder blir stjålet. Vi må begynne å rette pekefingeren mot deres rolle som sponsorer av denne konflikten. De som finansierer konflikten, skaper konflikten.

Hun sier at en gruppe internasjonale selskaper med økonomiske muskler og politisk innflytelse har lagt beslag på store områder og skrudd opp temperaturen i landeiendomsmarkedet.

Santos sier at Bunge og Cargill står ansvarlige for kriminalitet som går ut over mennesker og miljøet, men at de aldri blir holdt ansvarlig for rollen de spiller i å drive fram konfliktene i området.

– Cargill og Bunge klarer liksom å holde seg selv rene. Men vi vet at denne soyaen ikke er ren. Denne soyaen er skitnet til av blod, avskoging og branner.

Men nå kommer det signaler om at noen store aktører begynner å våkne:

• I januar i år kunngjorde Nestlé at de vil slutte å kjøpe brasilianskprodusert soya av Cargill på grunn av selskapets koblinger til avskoging.
• Norske Grieg Seafood fulgte opp med å nylig ekskludere Cargill Aqua Nutrition fra sine grønne obligasjonslån på grunn av avskogingsrisiko hos moderselskapet.