Gert Nygårdshaug: en stemme for regnskogen
En samtale med Gert Nygårdshaug og Anders Krogh: – Ubegripelig hvis det har skjedd
Den folkekjære forfatteren Gert Nygårdshaug ønsker oss velkommen inn i hjemmet sitt i Lier. På biblioteket tar vi plass i gode lenestoler foran peisen. Her utveksler Mengele Zoo-forfatteren og Regnskogfondets ekspert, Anders Krogh, opplevelser og erfaringer fra sine reiser i Amazonas.

NY BOK: Regnskogfondets spesialrådgiver, Anders Krogh (fra venstre), og Gert Nygårdshaug med sin nylanserte bok i hånden og katten Clyde på fanget. Foto: Maria Rypdal
Av Maria Elise Bjarnesdatter Rypdal.
– Jeg må spørre deg, Anders: har du noen gang spist et dyr som har blitt skutt med en giftpil med curare på? spør Gert Nygårdshaug.
Før vi får svaret på det, får vi ble med ned i forfatterens kjeller for å se på hans helt spesielle, personlige sommerfuglsamling.

BLÅ MORFO: Gert Nygårdshaug har en stor sommerfuglsamling i kjelleren hjemme og viser frem sine umiskjennelige blå morfoer. Foto: Maria Rypdal
Fra Amazonas til Lier
I kjelleren er det kjølig og det første man får øye på er sommerfuglsamlingen. En hel vegg, fra gulv til tak, dekket med unike sommerfugler, trygt plassert i glassmontere.
– Alle er selvfanget og preparert, forteller forfatteren.
Blant sommerfuglene finnes det noen norske familier, men mesteparten er fra Amazonasregnskogen.
– Så har du Morfoene her da, sier Nygårdshaug og viser til en egen hylle der de ikoniske blå Morfosommerfuglene har fått sin hedersplass.
– Da jeg var ung, så husker jeg at det var så mye sommerfugler rundt omkring. Og nå ser jeg nesten aldri sommerfugler, sier Anders Krogh, spesialrådgiver i Regnskogfondet.
Nygårdshaug har fulgt med på sommerfuglene i sin egen hage i nesten 20 år og meddeler med et sukk at det ikke er mange igjen av dem.
– Du har de vanlige kålsommerfuglene, men en god del arter har blitt helt borte altså. Og en god del fugler også. Det er fordi det ikke finnes insekter, fôrplanter til larver blir borte og da er det ikke levedyktig. Det er helt tragisk.
- Jeg måtte skrive denne boken fordi for meg er regnskogen så viktig. Den er så nært mitt hjerte.
Gert Nygårdshaug

FAVORITT: Gert Nygårdshaug med loggboken som har vært med han siden 1990, da han dro på sin første reise i Amazonas, og Anders Krogh som holder Nygårdshaugs nyeste bok. På forsiden av boken er det bilde av en sommerfugl fra hans favorittfamilie, Heliconiinae. Foto: Maria Rypdal
Urfolks uvurderlige kunnskap
Mengele Zoo, den første boken i Nygårdshaugs berømte Mino-serie, ble hans store gjennombrudd i 1989. Nå har forfatteren skrevet biografien, Med sommerfuglhåv i Amazonas, som skiller seg fra alt han tidligere har gjort. .
– Uten denne ville ikke Mino-serien vært mulig, forteller Nygårdshaug.
Med sommerfuglhåv i Amazonas danner selve grunnlaget for den berømte serien og for at biografien skulle bli virkelighet, var loggboken fra Nygårdshaugs reiser avgjørende.
– Det som var litt morsomt for meg da jeg skrev denne boka, var at jeg fikk gå gjennom alle reisene mine på nytt. Jeg har en loggbok som jeg noterer i hver gang jeg fanger en sommerfugl. Der kunne jeg se hvor jeg fant sommerfuglene, og da gjenopplevde jeg hele historien med hvordan jeg fanget akkurat den sommerfuglen.
Han forteller også at sommerfuglhåven hans ble en døråpner for han.
– Det var en fantastisk opplevelse jeg hadde der nede, og det å komme så nær naturen og å ha sommerfuglhåv, det gjorde at jeg var der på en helt annen måte enn en turist. Jeg fikk jo så god kontakt med unger og voksne som skulle vise meg sommerfugler, så jeg lærte jo så mye, smiler forfatteren.
Mye av det Nygårdshaug så og opplevde på reisene sine har han brukt som research for de berømte Mino-bøkene.
– Jeg dikter jo et tre i bøkene mine, som vokser no' inn i granskauen fort, ikke sant? Og blir til en skog før du rekker å komme unna. Det skyldes at det var en person som viste meg; "Se på den planten der, Gert!" , sa han, og den vokste mens jeg så på! Jeg trodde jo ikke mine egne øyne. Vokste ... mens du så på, forteller han og ler.
Krogh, som selv har levd med urfolk og jobbet med regnskogbevaring i Regnskogfondet i over 20 år, forteller at urfolk har en fantastisk kunnskap om skogen de lever i.
– Det utrolige er jo det at når du går i regnskogen med urfolk, så har de et navn på absolutt hver eneste ting du kan peke på i den skogen. Uansett insekt, uansett plante, uansett tre- de har et navn på absolutt alt. Og dette er en skog med millioner av arter, forteller Krogh.
– Og der har du en kunnskap som blir borte for alltid hvis urfolkene blir borte, supplerer Nygårdshaug.
Anders Krogh bodde ett år sammen med urfolk i regnskogen
Samlingen av Morfosommerfugler og loggboken



– Ubegripelig hvis det har skjedd
Tilbake på biblioteket tenner Nygårdshaug på peisen. De to regnskogforkjemperne deler historier fra sine reiser i Amazonas, verdens største regnskog.
– På tidlig 2000-tallet da jeg begynte å jobbe aktivt for regnskogen så var det ikke alle som visste hvorfor regnskogen var viktig. Det har det nå blitt en stor endring på. Nå trenger du ikke egentlig å gå inn i et rom og forklare hvorfor det er viktig lenger, sier Krogh og legger til:
– Den viktigste delen nå er å gjøre noe med det.
Nygårdshaug forteller at han føler seg privilegert som forfatter hvor han kan reise rundt på skoler, leseforeninger og biblioteker for å fortelle om sine opplevelser og regnskogen.
– Jeg tror jeg har nevnt Regnskogfondet en million ganger opp gjennom årene. For når jeg tar med meg en sommerfuglkasse til en skoleklasse og sier at; “Dette her må vi ta vare på, er det ikke viktig at disse flotte skapningene skal fortsette å eksistere?” - “Åh jo!”, sier dem, “Okei, da melder dere dere inn i Regnskogfondet!” sier jeg da og får applaus, ler Nygårdshaug hjertelig og fortsetter:
– Så det har vært veldig moro for meg, og som forfatter så er jeg litt privilegert på den måten at jeg kan bruke de tingene jeg skriver om, som engasjerer meg og er en god sak, til å formidle. Så det har vært veldig viktig, avslutter han.
Ifølge Krogh er det ingen tvil om at Nygårdshaugs bøker og fortellinger har vært avgjørende for å sette regnskogsaken på agendaen i norsk offentlighet.
– Det har vært helt uvurderlig, spør du meg, sier Krogh.
– Nå ble jeg veldig glad, det er jo helt ubegripelig hvis det har skjedd, svarer en tydelig rørt Nygårdshaug.

– Jeg skulle ønske jeg hadde flere liv så jeg kunne ha et liv hvor jeg også begynte å studere planter og vekster i regnskogen, for det er veldig fascinerende.

ENGASJERTE: Forfatter Gert Nygårdshaug og regnskogekspert Anders Krogh foran Nygårdshaugs personlige sommerfuglsamling. Foto: Maria Rypdal
Den fantastiske artsrikdommen
På spørsmål om hva det er med regnskogen som fascinerer han, er Nygårdshaug tydelig i sitt svar.
– Det er jo artsrikdommen. Den fantastiske artsrikdommen, hvor bare ett enkelt tre kan inneholde tusenvis av forskjellige arter. Både insekter og planter, for ett tre består av mange ulike planter og vekster.
Krogh forteller at mellom 50 og 150 arter i regnskogen forsvinner hver eneste dag.
– Det sier noe om hvor rik den skogen er. Og det er arter som vi aldri får tilbake, sier Krogh.
– Og tenk på de artene som vi ikke har funnet enda, som også blir borte. Tenk på den kunnskapen urfolk har om medisinplanter. Hvis du går på apoteket og ser i hyllene der, så er det utrolig mange medisiner som stammer fra planter som er funnet i regnskogene, forteller Nygårdshaug.
Krogh nikker enig og trekker frem Curare, en blanding av naturlig forekommende stoffer som urbefolkningen i Sør-Amerika fremstilte fra ulike planter og brukte som pilgift.
– Det er utrolig fascinerende! Curare, som kommer fra giften til en frosk, revolusjonerte kirurgien. Urfolkene brukte pilgift laget av curare til å skyte mot aper i trærne. Vanligvis ville apens muskler stivne, og den ville bli sittende fast i treet. Men curare inneholder et stoff som får musklene til å slappe av, slik at apen dør og faller ned. Dette stoffet revolusjonerte kirurgien fordi det gjør det mulig å gi full narkose samtidig som musklene blir helt avslappet.
Når Nygårdshaug spør Krogh om han har spist et dyr skutt med en giftpil med Curare er svaret nei, mens Nygårdshaug følger opp med:
– Det har jeg. Det var et nyskutt vortsvin med blåserør. Jeg kjøpte med meg et blåserør hjem, men det funka ikke på trosten her hjemme, sier han med et smil.