Da nordmenn sa nei til palmeolje

Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media

6 minutter og 22 sekunder av TV-kvelden 25. januar 2012 fikk halve Norge til å sette maten i vrangstrupen.

Forbrukerinspektørene på NRK hadde snappet opp Regnskogfondets og organisasjonen Grønn Hverdags ferske palmeoljekampanje: «Ikke spis regnskogen».

– Her gjemmer det seg en hemmelighet som matvareindustrien helst vil holde for seg selv, sa statskanalens reporter, mens bilder av ingredienslistene på kjente, norske matvarer flimret over skjermen.

Palmeolje overalt

Den anonyme ingrediensen palmeolje – skjult bak betegnelsen «vegetabilsk olje» eller «vegetabilsk fett» – hadde sneket seg inn i 62 prosent av norske matvarer. Uten at folk flest hadde lagt merke til det. Folkekjær, tradisjonsrik mat var proppfull av regnskogødeleggende olje. Forbruket lå på 15.000 tonn, hver og en av oss fikk i oss tre kilo årlig.

Tursjokoladen. Kaffekjeksen. Familiegryta. Fredagstacoen. For ikke å snakke om Nugattien. Påleggsyndlingen gjennom nesten 50 år var ved inngangen til 2012 en av verstingene – med opp til 25 prosent palmeolje.

Det hadde allerede murret en stund i de helsebevisstes rekker. Nå supplerte statskanalen nordmenns bilde av mettet palmefett som tetter blodårer med bilder av brennende regnskoger og døende orangutanger. Det traff en nerve. Kampropet som fulgte skulle snart bli hørt langt utenfor Norges grenser.

Enorm pågang

Forbrukerinspektørene avsluttet innslaget med å henvise til Regnskogfondets palmeoljeguide.

– Den kvelden kollapset nettsidene våre, forteller Anja Lyngsmark, kampanjekoordinator og fagansvarlig for palmeolje i Regnskogfondet.

Guiden listet opp palmeoljeinnholdet i 550 populære dagligvarer. Hele 62 prosent av matvarene inneholdt palmeolje, noen så mye som 50 prosent. Listen var resultat av et møysommelig detektivarbeid og aktiv bruk av den norske miljøinformasjonsloven – som krever at alle norske selskaper må oppgi hvordan virksomheten påvirker miljøet. Hvis noen spør. Og Regnskogfondet spurte.

Flere matprodusenter – som General Mills (Old El Paso), Nestlé, Maarud, Rieber & Søn (Toro) og Kims – nektet først å oppgi hvor mye palmeolje det var i produktene deres. De kalte det en «forretningshemmelighet». Men presset ble raskt så stort at også de ga etter. General Mills ga seg først etter at Regnskogfondet klaget dem inn til Miljøklagenemda.

Kjedereaksjon

– Inntil Forbrukerinspektørene omtalte kampanjen vår, var det få som visste om de dramatiske miljøkonsekvensene av palmeoljeproduksjonen, forteller Lyngsmark.

Nå gikk det opp for det brede lag av forbrukere at palmeoljen er hovedårsaken til avskoging i Indonesia og Malaysia, som sammen står for 88 prosent av verdens palmeoljeproduksjon. At tapet av regnskogen ikke bare er en katastrofe for verdens klima, men fører til utslettelse av dyre- og plantearter og tap av livsgrunnlaget for urfolk og skogfolk.

Resultatet var boikott, som spredte seg som en skogbrann i stiv kuling til alle hjørner av landet. Journalister og kjente bloggere bidro til stormen. En av de mest vokale var Sophie Elise Isachsen. Men blant de viktigste pådriverne var barn, som slo i kjøkkenbordet så mor og far satte palmeoljen i halsen.

– Vi gjorde det å skrive «uten palmeolje» på matvarene til god markedsføring, bemerker Anja Lyngsmark.

Endret handlevaner

Pia Lang-Holmen og familien på fire hadde lenge vært opptatt av å handle rettferdig, og var blant de mange som benyttet sin forbrukermakt – og satte i gang en kjedereaksjon som forseglet palmeoljens skjebne på norske matfat.

Familien begynte å gå systematisk gjennom alt de handlet. Resultatet var en periode med begrenset utvalg i matveien. Det var jo palmeolje i nesten alt!

Mamma Pia tok også tastaturet fatt.

– Vi spiser mye knekkebrød, som viste seg å være full av palmeolje. Derfor skrev jeg en epost til Wasa, der jeg påpekte at de som en så stor aktør hadde makt til å bidra til endring, forteller hun.

Endring i gjære

Blant de som lyttet til kampropet, var REMA 1000 – som står for nesten 25 prosent av dagligvarehandelen i Norge. Selskapets ønske om å være en ansvarlig aktør, utover det loven pålegger, gjorde at de ikke kunne sitte stille når folkets stemme var så tydelig.

Derfor tok selskapet beslutningen: Alle egne matvarer skulle bli palmeoljefrie innen 2014.

– Vi er opptatt av å være vårt ansvar bevisst og etterstreber å gjøre mer enn det som forventes av oss. I 2011 tok vi avgjørelsen om å fjerne palmeoljen i egne matvarer, noe mange mente ikke var mulig. I 2014 viste vi at det var mulig å få til, uten at det går på bekostning av pris og kvalitet, forteller sjef for miljø og samfunnsansvar, Kaia Østbye Andresen.

Siden 2014 har selskapet også takket nei til alle nye produkter med palmeolje fra merkevareleverandørene, noe som blant annet førte til at Freia måtte ta med seg sjokoladepåskeeggene sine hjem igjen. REMA 1000 valgte å utvikle en egen palmeoljefri variant, sammen med konkurrenten Nidar, som er eid av Orkla. Alle eksisterende leverandører bes om å vise til en utfasingsplan, alternativt en plan for overgang til sporbar og sertifisert palmeolje.

– Vår ambisjon er at vi ikke skal bidra til avskoging. Tilbakemeldingen fra leverandørene har vært positive, og vi ser at stadig flere tilpasser seg og fjerner palmeoljen i sine produkter. Orkla er en av dem, og vi har hatt stor suksess med lanseringen av egne påskeegg sammen med dem, sier Østbye Andresen.

Fra versting til veiviser

– Jeg tror nettopp det at Regnskogfondet spilte på at palmeolje verken var bra for helsen eller miljøet som gjorde at kampanjen traff forbrukerne så godt, mener Johanne Kjuus, bærekraftsansvarlig i nettopp Orkla Foods Norge – som blant annet eier merkevaren Nugatti.

Det elskede sjokoladepålegget, som norske forbrukere spiser 3300 tonn av årlig, var allerede i endring da norske forbrukere begynte å boikotte matvarer med palmeolje, og norske dagligvareforhandlere begynte å lete etter alternativer. Tre års produktutvikling resulterte i lanseringen av palmeoljefri Nugatti våren 2012. Nugattien er blitt stående som selve symbolet på snuoperasjonen i det norske matmarkedet.

Utviklingen av en ny Nugatti var helsedrevet, men Kjuus forteller at folkebevegelsen som startet med Regnskogfondets søkelys, for alvor åpnet Orklas øyne for at den anvendelige palmeoljen var en miljøversting. Et selskap med et uttalt mål om å satse på bærekraftige råvarer kunne ikke nøye seg med Nugattien.

– Regnskogfondets kampanje, forbrukerengasjementet, dagligvarekjedenes krav, sammen med vårt helsefokus, alt bidro til at vi besluttet å gjøre hele Orkla Foods Norges sortiment palmeoljefritt, forteller Kjuus.

Oljefondet sa stopp

Det kunne ha stoppet der – med bred mediedekning og en vellykket forbrukerkampanje, som førte til at palmeoljeforbruket sank med hele to tredjedeler på under ett år i Norge. Det gjorde det ikke.

Palmeoljebransjen, som alle andre, drives frem av investeringer. Og norske investeringer var en stor del av problemet.

– Parallelt med forbrukerkampanjen jobbet vi derfor for å få Oljefondet til å forstå at norske penger bidro til katastrofen som utspilte seg i Sørøst-Asia. Og vi lyktes, forteller seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet.

Mellom 2012 og 2015 solgte Oljefondet seg ut av 29 palmeoljeselskaper.

– Informasjon fra Regnskogfondet satte avskoging på agendaen og var viktig i våre risikoanalyser som ledet til nedsalg, sier Yngve Slyngstad, administrerende direktør i Norges Bank Invest Management (NBIM), som har ansvaret for Oljefondet.

Redde verden?

– Det er viktig å understreke at våre nedsalg er finansielt motivert, fortsetter Slyngstad.
Regnestykket er at dårlig bærekraft betyr høy risiko.

– Når noen selger, kjøper noen andre. Men økt fokus på gode standarder og tydelige forventninger til selskapene om forhold som klimarisiko og menneskerettigheter hever listen for alle selskaper, påpeker Slyngstad.

Oljefondet driver også utstrakt dialog med palmeoljeprodusenter for å «forklare hvilke forventninger vi har til selskapene vi er investert» og for å «fortelle at vi ønsker å støtte selskapenes styrer i dette arbeidet». De støtter også initiativer som CDP Supply Chain Forests, som oppfordrer til rapportering i leverandørskjeder.

– Dette gir oss muligheter til å påvirke praksis og resultater over tid, sier Slyngstad, og legger til:

– Regnskogfondet har gitt svært gode innspill til hvilke forventinger vi skal stille til selskapene om avskoging.

I 2017 tok Oljefondet ett skritt videre, og gikk i dialog med indonesiske og malaysiske banker om retningslinjer for finansiering av palmeoljeselskaper.

– Vi er fornøyde med at Oljefondet følger vårt råd om å legge press på bankene som finansierer palmeoljeselskapenes avskoging. Om banker nekter å gi lån til avskoging, tvinges verstingselskapene til å stanse ødeleggelsene, sier Vemund Olsen.

Et kraftig signal

Her kunne også historien tatt slutt. Norge vasket sine hender ved å trekke betydelige investeringer ut av en regnskogsødeleggende industri.

Men kjedereaksjonen fortsatte helt inn i lederkontorene til verdens største palmeoljeselskaper, som konkurrerer om investorenes gunst.

– Oljefondet er verdens nest største investeringsfond, og det fondet foretar seg blir lagt merke til i finanssektoren internasjonalt. Da Oljefondet kastet ut palmeoljeselskaper sendte det i praksis et signal til andre investorer om at palmeoljeindustrien var høyrisiko, sier Vemund Olsen.

En av produsentene som skalv i buksene var mektige Wilmar International i Indonesia, som i 2012 ble utnevnt til «verdens verste selskap» av Newsweek – som følge av miljøkonsekvensene av bedriftens palmeoljeproduksjon.

Noen måneder etter at Oljefondet trakk seg ut av selskapet, annonserte Wilmar at de skulle slutte å produsere palmeolje som ødelegger regnskogen, ei heller kjøpe palmeolje fra selskaper som er involvert i rasering av regnskog.

Den norske modellen

David nådde altså helt frem til Goliat. Oppskriften på suksessen? Sivilsamfunn, næringsliv og myndigheter setter seg ned sammen når det stormer, fremfor å finne frem sverdene og møtes på slagmarken. Palmeoljekampanjen var modellen på sitt beste.

– At vi samarbeidet og ikke møtte hverandre med steile fronter hadde stor betydning. Vi kommer raskere til målet hvis vi setter godfoten først og hjelper hverandre. Der har Regnskogfondet virkelig vært frempå, og sett mulighetene for endring et samarbeid med næringslivet gir, mener Kaia Østby Andresen i REMA 1000.

– Regnskogfondet satt jo på kompetanse som var viktig for oss i arbeidet med å fjerne palmeolje, sier også Johanne Kjuus i Orkla Foods Norge.

Biodiesel – ny versting

– Palmeoljekampanjen er vår mest innflytelsesrike kampanje noensinne, oppsummerer kampanjeleder Anja Lyngsmark.

Den tok for seg matvarer, fordi det i 2011 utgjorde om lag 60 prosent av palmeoljeforbruket i Europa. Siden den gang er palmeolje blitt ingrediens i stadig flere andre forbruksvarer. Ett skiller seg ut: Biodiesel er en av hovedårsakene til at palmeoljeproduksjonen økte med 18 prosent bare i Indonesia. I 2018 spår analytikerne nye produksjonsrekorder internasjonalt.

– Den norske Regjeringens mål om at alt drivstoff til veibruk skal bestå av 20 prosent biodrivstoff innen 2020 er allerede nesten nådd. Fasiten for 2017 ble 19 prosent. Paradokset er at det er takket være palmeolje, forteller Lyngsmark.

En rapport fra Regnskogfondet fra 2018 viser at satsningen på biodrivstoff kan føre til mer enn en dobling av verdens samlede palmeoljeforbruk. Både i Norge og i EU brukes det nå mer palmeolje til drivstoff enn til mat.

– Palmeoljebasert biodrivstoff er verre enn vanlig diesel, fordi det fører til avskoging og økte utslipp. Kuren er med andre ord verre enn sykdommen, påpeker Lyngsmark.

Regnskogfondet har derfor satset mye på å fjerne palmeoljen også fra norske drivstofftanker, og kombinerer arbeidet med forbrukerpress, dialog med bransjen og arbeid opp mot myndighetene, som er de som er ansvarlige for biodrivstoffpolitikken. Organisasjonen fikk et viktig gjennomslag høsten 2018, da Stortinget enstemmig vedtok å fase ut bruken av palmeoljediesel og annet drivstoff med høy avskogingsrisiko. Når dette gjennomføres, blir Norge det første landet i verden som faser ut palmeoljedrivstoffet.

Forbrukermakt

– Norske forbrukere har tradisjonelt stolt på at myndighetene sikrer at det vi spiser ikke er farlig og det vi forbruker ikke ødelegger for mye. Det forbrukeropprøret som fulgte i kjølvannet av kampanjen vår, var derfor noe ganske nytt i Norge. Det engasjementet vil vi også trenge i tiden som kommer. Vi har jo allerede erfart at vi kan få til mye sammen, mener Anja Lyngsmark.

Pia Lang-Holmen forteller det føles godt å vite at familiens små handlinger har bidratt til noe som har skapt bølger langt utover Norges grenser:

– Jeg tror ikke folk er klar over hvilken makt de har som enkeltpersoner. Men faktum er at de små valgene hver og en av oss tar har effekt.