Flere hemmeligheter i regnskogen
Regnskogen er landjordas eldste og rikeste økosystem. Artene har utviklet og tilpasset seg sine omgivelser gjennom millioner av år. Resultatene er fantastiske!
GIFTIG: Jordbærgiftfrosken (Oophaga pumilio) produserer sterkt giftige alkaloider i huden som forsvar mot rovdyr.
Mange av regnskogens hemmeligheter har vi lært av urfolk som lever i og av verdens regnskoger. Skogens folk har tradisjonelt en dyptgående kunnskap om naturen. Her skal vi vise deg noen av de fantastiske og forbløffende livsformene i regnskogen, men også hvor sårbart livet i regnskogen er.
Vi har tidligere publisert et utvalg av hemmeligheter fra regnskogen. Denne artikkelen kan du lese her.
Her er noen flere av regnskogens mange hemmeligheter!
IMPONERENDE: Neshornfuglen (Aceros Cassidix) lever opp til navnet sitt.
FRIVILLIG FENGSELSFUGL
Det er ikke alle som liker å bli murt inne i et hull i månedsvis sammen med barna sine. Hos familien neshornfugl er det hverdagskost.
Sarawak, Borneo: Man glemmer ikke sin første neshornfugl. Spesielt ikke der man står i en nylig ødelagt regnskog hvor røyken fortsatt siver opp fra den svidde jorden. Rett over hodet kommer den svære fuglen flygende.
Det karakteristiske nebbet lyser lang vei, selv midt i det golde røykfylte landskapet. Neshornfuglen hører hjemme i regnskogen og flyr rask videre på jakt etter trærne som er så viktige for den.
Far stiller opp, mor er i isolat
Neshornfuglene har reir i hule trestammer. Hunnen går i frivillig isolat når eggene skal legges. Åpningen i treet mures igjen med søle til det kun er en liten sprekk som står åpen. Eggene skal legges, klekkes og mor kan tilbringe opp til tre måneder sammen med ungene sine i den lille hybelen.
Når ungene vokser til og det blir enda trangere om plassen bryter hunnen seg ut av den blokkerte inngangen. Da har hun mistet både farger og fjør under oppholdet i treet.
Hannen er pliktoppfyllende og lar ikke familien sin i stikken. Far besøker familien mange ganger daglig med mat som han forer inn gjennom den smale sprekken i treet. Dietten består av frukt, insekter og små dyr.
Elsker fiken
Neshornfuglen elsker fiken og ses ofte i nærheten av fikentrær. Fuglene sier takk for maten ved å spre frøene til både fiken- og andre frukttrær over et stort område. De er viktige frøspredere og et godt eksempel på hvor avhengige regnskogens dyr og planter er av hverandre.
Sarawak ligger i Malaysia i et område med stor avskoging. Tømmerhogst og etablering av palmeoljeplantasjer er de to største truslene mot neshornfuglen. I tillegg blir den jaktet på for mat og for dens flotte halefjør.
GRÅ: Hanngartnerfuglen er ganske så anonym i fargen, men satser på å ta igjen på utsmykkingen når han skal tekkes damene.
DRAR DAMER MED SKROT
Denne smarte fuglen (herre-versjonen!) pynter hjemmet sitt med frøkapsler, tomme nøtteskall og det den kan finne av søppel og andre fargerike saker. Alt for å imponere damene.
Gartnerfuglen (Bowerbird på engelsk) har ikke mye å skryte av i form av staselige fjær og farger. Han er heller litt grå og anonym. Det kompenserer han for når han innreder sitt "bower" - et elskovsreir bygget av greiner, mose og løv.
Rundt boweret, som kan ta form av en liten tipi, sorterer og arrangerer han sitt fargerike "skrot" i ulike hauger. Samlingen kan inneholde hundrevis av skjell, blader, blomster, fjær, steiner, nøtteskall, bær og for de som holder til i nærheten av oss mennesker: plastikk, metall og glassbiter.
Ivrig gartner
Gartnerhannen bruker timevis hver dag på å pusle i hagen sin. Innimellom setter han seg på en grein i nærheten for å beundre mesterverket. Kanskje flyr han tilbake og ordner litt mer i tilfelle ei dame skulle finne på å stikke innom.
Hunngartnere på jakt etter Mr. Perfect kommer og inspiserer. Dersom utstillingen ikke lever opp til forventningene flyr hun videre. Når hun endelig finner den hun vil parre seg med, søker hun ofte tilbake til ham året etter. De mindre smarte som ikke har tingene skikkelig på stell forblir ungkarer...
FORTELLER: Orlando Morales Miro forteller om barbasco sacha planten.
FULL ELLER FISK?
Hva har fotsopp og norske lakseparasitter felles? Planten barbasco sacha tar knekken på begge.
Planten er lav, har små blader og noen knopper som ikke er sprunget ut. Orlando Morales Miro forteller at man kan bruke den mot fotsopp.
Orlando tilhører urfolket moseten i Bolivia og er agronom. Han forteller ivrig om kakaotrærne, bananpalmene og alle de andre vekstene de har plantet rundt landsbyen Simay.
Den lille planten som mosetene kaller barbasco sacha er ikke prangende. Men indianere over hele Amazonas vet at den likevel er et powertool fra naturens side. For eksempel når familiene skal på fisketur:
- Når vi skal ut å fiske, plukker vi den. Vi organiserer oss i grupper sammen med andre familier i landsbyen, går til en bekk og kaster planten i. Den dreper ikke fisken men gjør dem "fulle" slik at de blir lettere å ta, forteller Orlando.
Fiskene får dog ikke promille men problemer med oksygenopptaket. Det er derfor de gispende søker opp mot vannoverflaten.
Planten kan også brukes som insektmiddel. Her hjemme i Norge er rotenon det mest brukte middel
for å ta kverken på den fryktede lakseparasitten. Siden 1975 er
lakseparasitt (Gyrodactylus salaris) registrert i 46 vassdrag og 37
fiskeanlegg i Norge.
SAMSPILL: I regnskogen er de største avhengige av de minste.
STORE TRÆR, SMÅ KNØTT
Hva gjør du når du ikke kan rikke deg av flekken og fienden angriper?
Med røttene godt planta i jorda er det få fluktmuligheter for regnskogens trær. Løsningen er å inngå allianse med, ikke de største og sterkeste, men med skogens minste. Det er nemlig disse som har de rette våpnene.
Flere av regnskogens trær, som akasia og cecropia inviterer maur til å bo hos seg. De byr på søt og næringsrik nektar og maurene bygger seg boliger i treets hulrom. Til gjengjeld stiller maurene opp for treet når dens lille nisje i skogen invaderes av andre hurtigvoksende trær eller av klatreplanter som bruker treet som stige opp til den livgivende sola.
Aztecmauren og cecropiatreet
Aztecmaurene som har leid seg inn hos cecropia-treet rykker raskt ut når klatreplanter ypper seg. Med sine sylskarpe tenner avskjærer den effektivt ethvert forsøk på slike bakholdsangrep. Insekter som lander på treet blir også raskt drevet på flukt når den lille aggressive mauren iler til i hopetall.
Mens mange av regnskogens trær er helt dekket av lianer, klatreplanter og epifytter, er stammen til cecropia som regel helt bar. Aztecmauren hjelper treet å holde seg friskt og til å vokse så raskt som mulig slik at det danker ut andre trær i kappløpet om sollyset oppe i trekronelaget. Tilbake får mauren kost og losji.
TÅLMODIG: Gabonviperen (Bitis gabonica) venter urørlig på byttet med bare hodet og deler av kroppen synlig. Legge merke til hodets markant trekantform, ekstremt bredt bakerst der de store giftkjertlene ligger på hver side.
DØDEN I LØVHAUGEN
Tungvekteren blant giftslanger, den livsfarlige gabonviperen, lever i tropeskogene i Afrika. I dager og uker venter den urørlig, skjult under løvet på skogbunnen, klar til å sette sine rekordlange gifttenner i byttet.
Gabonviperen (Bitis gabonica) tilhører hoggormfamilien, samme familie som vår egen hoggorm. Denne familien omfatter en rekke farlige giftslanger, deriblant klapperslangene og lanseslangene i tropisk Amerika.
I Afrika er puffadderen blant de mest kjente slektningene. Puffadderen har fått dette navnet fordi den puster seg opp og gjør seg så stor og skremmende den kan når den føler seg truet. Samtidig gir den fra seg en kraftig hvesende lyd.
Perfekt kamuflasje
Gabonviperen kan også hvese advarende, men er ellers langt mer stillfarende av seg. Den venter tålmodig på byttet, ofte helt urørlig og med kroppen delvis skjult under løvet på skogbunnen. I mange tilfeller er bare hodet synlig, og med sitt mosaikkmønster med fine ruter og streker er den nesten umulig å oppdage.
Dersom man vet nøyaktig hvor den ligger, kan man ofte se små bevegelser av de blasse øynene. Når slangen sover er øynene urørlige og pupillen sterkt sammentrukket. Når den våkner, utvides pupillen og de karakteristiske øyebevegelsene gjenopptas. Gabonviperen har mer bevegelige øyne enn andre slangearter, som i mange tilfeller har helt ubevegelige øyne.
I naturen finnes mange eksempler på utsøkt kamuflasje, både blant byttedyr og jegere. Gabonviperens kamuflasje er blant de aller beste. Fargenyansene er svært lik de fargene som finnes i vissent løv, og det kontrastrike mønsteret bryter opp konturen av slangen slik at den går helt i ett med omgivelsene.
EN FARGEFEST: Arapapegøyenes fjærdrakt.
PAPEGØYENES HEMMELIGE LIV
Grytidlig om morgenen flyr hundrevis av papegøyer til et fast sted ved elvebredden. Der spiser de leire, flørter vilt og konkurrerer om hvem som er vakrest.
Menneskene og de fleste dyrene sover. Sikadenes summing er den eneste lyden som høres. Langt borte kvekker en frosk. Klokka er 0520 og det er stille i skogen. Amazonaselven renner uforstyrret gjennom Tambopata-reservatet i Peru.
Ti minutter seinere kommer to blågrønne papegøyer flyvende. De prater litt seg i mellom, svever fram og tilbake på himmelen, setter seg i et tre, rister utålmodig på hodet. Veldig rastløse. Kommer det mange vi kjenner i dag? Smaker leiren like godt som i går?
Fuglefesten begynner
De to papegøyene begynner å bli stressa. Venter og venter. Kommer det ikke flere? Så skjer det noe. Langt borte ser de en smellvakker rød arapapegøye (også kalt Scarlet) komme flaksende. Like bak henne et helt harem. Fra øst kommer det fem fugler. Festen er i gang. Snart strømmer det på fra alle kanter. Papegøyene prater i vei, skriker og skråler. Lydnivået øker kraftig. En ekte kakafoni!
Et leiremysterium...
Hver eneste dag møtes ca 15 ulike papegøyearter for å fråtse i leire fra verdens største "claylick" i Tambopata, Peru. Antallet fugler varierer kraftig. Noen dager kommer det bare et titalls fugler, andre ganger treffes flere tusen. I årevis har menneskene klødd seg i hodet og forsket på fuglenes atferd og spisevaner. Hvorfor spiser de egentlig leire? Teoriene har vært mange.
En teori er at de spiser leire fordi den inneholder sodium. Sodium er viktig for fuglenes vekst og veskebalanse. En annen teori er at fuglene spiser leire fordi den inneholder giftnøytraliserende stoffer. Frukt, nøtter og frø er papegøyenes favorittmat, men inneholder toksiner. Leiren er derfor et nødvendig kosttilskudd. Den legger seg som en beskyttende hinne i magesekken, og forhindrer at giften tas opp i blodet. I følge forskerne ved Tambopata Research Centre stemmer begge teoriene. Godt å vite for alle peruanske og internasjonale forskere som har brukt mye tid på å finne svar på gåten. Alle har rett!
...og et fantastisk sjekkested
Papegøyene samles på steder langs elvebredden som har høyst forekomster av sodium og andre mineraler. Flere humoristiske forskere kaller disse stedene for "fuglekafeer". Det er nemlig lett å observere at fuglene ikke kun møtes for å spise. I flere timer før og etter måltidet kretser de rundt "kafeen". De snakker sammen, småkrangler, flørter, plukker fjær og finner nye partnere.
Kilder: Organisasjonen Paradisea, Wikipedia, Miljølære.no og Nature
