Avskogingen i Brasil eksploderte i 2016

01.12.2016

Ferske tall fra det brasilianske romforskningsinstituttet INPE viser at avskogingen i brasiliansk Amazonas var 7898 kvadratkilometer i 2016. Det er opp 29 prosent sammenlignet med året før, da tallet var 6207 kvadratkilometer. Samtidig er dette verste tallet på åtte år.

Hele 250 m2 skog forsvant per sekund, som tilsvarer omtrent 900 trær i minuttet.

– Dette er svært dårlige nyheter. Brasils suksess med å redusere avskogingen har stanset. De siste årene har avskogingen økt, sier Regnskogfondets leder Lars Løvold.

Dramatisk økning

Årets avskoging tilsvarer mer enn størrelsen på Vest-Agder fylke.

Så store områder har ikke blitt avskoget i Amazonas siden 2011. Totalt har avskogingen aldri kommet seg under nivået fra 2012, da tallet var 4501 kvadratkilometer.

Det avskoges mest i fylkene Pará (3000 km2, 38% av totalen), Mato Grosso (1500 km2, 9% av totalen) og Rondônia (1300 km2, 18% av totalen).

Mato Grosso er for øvrig den delstaten der det dyrkes mest soya i Brasil. Mye av den eksporteres til Europa. Delstaten har gått høyt ut, blant annet under klimaforhandlingene i Paris, og lovet at enorme skogområder skal gjenplantes. Brasils landbruksminister Blairo Maggi har i flere år jobbet for å fremme Mato Grosso som bærekraftseksempelet på brasiliansk landbruk, men fortsatt er avskogingen skyhøy.

Haster med endring

I Paris-avtalen forpliktet Brasil seg til å redusere avskogingen til 3900 kvadratkilometer innen 2020 og eliminere all ulovlig avskoging frem til 2030. FN har som mål å kutte all avskoging i 2020. Det er ingenting som tyder på at det skal skje.

I Brasils skoglov, som ble vedtatt i 2012, ble det gitt amnesti for all ulovlig avskoging som skjedde før 2008. Mange har advart om at dette var et signal om at det er greit å avskoge og at det ikke får konsekvenser.

– Nå må den økte avskogingen bli møtt med umiddelbare og sterke tiltak fra de brasilianske myndighetene. Hvis ikke vil regjeringens mangel på handling tolkes som et grønt lys til å avskoge, sier Løvold.

Myndighetene må sende sterke signaler

Seniorrådgiver Anne Leifsdatter Grønlund i Regnskogfondet mener det må en rekke ulike tiltak til for å få avskogingen til å gå ned.

– Myndighetene må sende tydelige signaler om at ulovlig avskoging vil bli straffet – og følge opp i praksis. Dette må gå hånd i hånd med en omlegging av det økonomiske systemet, slik at det blir mer lønnsomt å drive avskogingsfritt enn å avskoge. I tillegg må staten gjenoppta prosessene med oppretting av urfolksterritorier og verneområder, noe som har stagnert helt de siste årene. Korrupsjon er en annen viktig faktor som spiller inn, sier hun.

Grønlund sier også at den mektige godseierlobbyen i Brasil spiller en stor rolle. Lobbyen har hatt sterk politisk innflytelse de siste årene, både under Dilma Rousseff og nå Michel Temer. Ingen av dem prioriterer miljø og skogbevaring.

Urfolk må få nye territorier

Grønlund sier den mest effektive beskyttelsen mot avskoging er å opprette urfolksterritorier og verneområder. Allikevel har opprettelsen av nye territorier så godt som stagnert.

– De siste årene har urfolks rettigheter vært under massivt press i Brasil. Godseierlobbyen jobber for å svekke urfolksrettigheter på flere områder. Blant annet vil de svekke reglene for å opprette nye territorier, og tillate at selskaper kan utvinne ressurser på urfolks territorier. Dette er en stor trussel både mot regnskogen og mot urfolkene som bor der, sier hun.