Problemet med palmeolje
Verden har et umettelig behov for palmeolje. Etterspørselen har ødelagt store deler av regnskogen i Sørøst-Asia. Palmeoljeplantasjer legger fremdeles press på regnskogen i Asia og trykket på regnskogen i Afrika og Latin-Amerika er økende.
PALMEOLJEPLANTASJE: Borneoelefanter på vei igjennom en palmeoljeplantasje på øya Borneo i Sørøst-Asia. Enorme regnskogområder er blitt ødelagt for å møte den store etterspørselen etter palmeolje. Foto: Regnskogfondet
Palmeolje er en vegetabilsk olje (planteolje), i likhet med soyaolje, rapsolje, olivenolje og solsikkeolje. Den er billig, arealeffektiv og har en rekke egenskaper som gjør den attraktiv for mange produsenter.
Palmeoljeforbruket i verden nådde 76 millioner tonn i 2022, og det gjør palmeolje til den overlegent mest brukte vegetabilske oljen. Palmeolje finnes i alt fra biodrivstoff, matvarer, sminke, sjampo, hudkremer, stearinlys og dyrefôr.
Dessverre har denne etterspørselen en enorm kostnad: ødeleggelse av regnskog.
ØDELAGT: Her lå det tett regnskog før. I dag - palmeoljeplantasjer så langt øyet kan se. Bildet er tatt på Kalimantan, den indonesiske delen av øya Borneo. Foto: Regnskogfondet
Fakta om palmeolje
Palmeolje, eller palmefett, er fett som utvinnes ved koking og pressing av fruktkjøttet fra den afrikanske oljepalmen, Elaeis guineensis. Frukten inneholder 20–35 prosent fett. Oljepalmen vokser kun i tropene.
Palmeolje har stor kommersiell betydning innen matvare- og kosmetikkindustri. Palmeolje brukes dessuten til produksjon av biodiesel, og til dyrefor.
Palmeoljeforbruket i verden nådde 76 millioner tonn i 2022.
Indonesia og Malaysia er de to største eksportørene av palmeolje, og en massiv ekspansjon i antall palmeoljeplantasjer fra 1996 og fram til og med 2016 gikk hardt ut over regnskogen i Sørøst-Asia. Indonesia er den klart størte eksportøren, og plantasjene i landet dekket 168,000 km2 i 2022. Det tilsvarer å skulle gjøre halve Norges areal til én stor palmeoljeplantasje.
Fra 2000 til 2019 mer enn seksdoblet Indonesia palmeoljeproduksjonen, fra 7 millioner tonn i 2000 til 45 millioner tonn i 2019.
De senere årene (per 2023) har indonesiske myndigheter tatt grep, og avskogingen i landet har gått kraftig ned. Det ble blant annet innført en midlertidig stopp i utdelingen av konsesjoner for nye palmeoljeplantasjer mellom 2019-2021.
Truslene mot regnskogen i Indonesia er fortsatt tilstede, og det er for tidlig å si om nedgangen blir varig. Palmeoljeindustrien er også en økende trussel mot regnskogen i Afrika og Sør-Amerika.
LEVEOMRÅDER FORSVANT: Store deler av orangutangenes leveområder ble ødelagt for å rydde land til palmeoljeplantasjer, og orangutangen er i dag en truet dyreart. Foto: Thomas Marent
Plantasjer i regnskog bidrar til masseutryddelse og klimagassutslipp
Regnskogen er blant verdens mest artsrike økosystemer mens en
plantasje er en typisk monokultur, altså et område som domineres
fullstendig av én art. Når plantasjer erstatter regnskog, bidrar dette
til utryddelsen av arter – et problem FN nylig har klassifisert som like alvorlig som klimakrisen.Mellom
10-15 prosent av verdens klimagassutslipp skjer på grunn av avskoging.
Når regnskog ødelegges for å anlegge plantasjer, frigjøres store
mengder klimagasser. Indonesia ligger på femteplass på listen over
landene som historisk har sluppet ut mest klimagasser i verden mellom 1850 og 2021. En stor del av Indonesias historiske utslipp skyldes avskoging.
Skaper vanskeligheter for urfolk
Palmeoljeindustrien i Malaysia og Indonesia skaper ofte konflikter
med lokalbefolkningen, og det rapporteres jevnlig om landtyveri, ulovlig
hogst, trusler og vold. Orang Rimba-folket har mistet mye
i møtet med palmeoljeindustrien. Dayakfolket på øya Borneo og urfolk i
indonesisk Papua ser også at regnskogområdene deres trues av
kommersielle interesser.
MISTET MYE: Nomadefolket Orang Rimba har mistet mye i møte med palmeoljeindustrien. Foto: Per-Ivar Nikolaisen/Regnskogfondet
GUTT: En gutt fra Orang Rimba folket. Foto: Per-Ivar Nikolaisen/Regnskogfondet
Bruk av palmeolje i Norge
Matvarer
I Norge er palmeoljebruken i matvarer redusert med over 70 prosent, takket være palmeoljekampanjen, som ble startet av Regnskogfondet og Grønn Hverdag i 2012. Den gang skjulte palmeolje i matvarer seg bak betegnelsen «vegetabilsk olje», men i dag skal det stå i innholdsdeklarasjonen hvilken type olje som er brukt. Hvis du vil vite om en matvare inneholder palmeolje, og hvor mye den inneholder, kan du sjekke vår palmeoljeguide.
Skjønnhets- og hygieneprodukter
Bruken av palmeolje er fortsatt utbredt i skjønnhets- og hygieneprodukter som selges i Norge, som for eksempel sminke og sjampo. Her gjemmer palmeoljen seg bak uforståelige og tekniske navn som gjør det vanskelig å se at produktet inneholder palmeolje. Skal du være sikker, velg et produkt som reklamerer med at det er palmeoljefritt.
Biodrivstoff
For å unngå farlige klimaendringer er det helt avgjørende å finne alternative energikilder som erstatter fossilt drivstoff. Med dagens produksjonsform er biodrivstoff fra palmeolje en svært dårlig klimaløsning, med høyere klimagassutslipp enn fossil diesel. Biodrivstoff med palmeolje er derfor ingen miljøvennlig løsning.
Palmeolje i biodrivstoff var tidligere et stort problem i Norge; i toppåret 2017 ble det brukt 317 millioner liter palmeolje i biodiesel. Etter årevis med press fra Regnskogfondet og våre allierte, innførte myndighetene strengere krav til innholdet i biodrivstoff i 2021. Dette har ført til at bruken av palmeolje i biodrivstoff i praksis er strupt.
Det er imidlertid viktig å passe på at norske myndigheter ikke faller for fristelsen til å øke innblandingskravet for biodrivstoff i veitransport for å få ned Norges utslipp fra fossilt brennstoff. En slik økning vil bli umulig å få til uten at det øker etterspørselen etter matoljer, bl.a. regnskogødeleggende soya og palmeolje. Det er begrenset tilgang på bærekraftig, avansert biodrivstoff som består av for eksempel avfall og rester fra skogbruk.
Dyrefôr
De fleste produsentene i Norge har faset ut bruk av palmeolje i dyrefôr eller bruker veldig lite.
Gladnyhet: Bruken av palmeoljediesel stuper i Norge
I 2020 ble 2 millioner liter palmeoljediesel brukt i norsk veitrafikk. Dette er en nedgang på over 98%, fra 118 milloner liter i 2019. Bruken var aller høyest i 2017, da 317 millioner liter palmeoljediesel ble brukt. Regnskogfondet fortsetter arbeidet mot avskoging og miljøødeleggelser. Fokuset nå er å få slutt på palmeolje i biodrivstoff i EU.
Hva du kan gjøre:
- Unngå produkter med palmeolje, med mindre produsenten kan garantere at palmeoljen er sporbar til bærekraftig plantasje, og laget av produsenter som unngår avskoging i all sin produksjon.
- Presse produsenter til å bruke sporbar palmeolje eller et tilsvarende og mer miljøvennlig produkt.
- Sjekke om banken eller forsikringsselskapet deres gjør investeringer på en ansvarlig måte, og eventuelt flytte kundeforholdet til en konkurrent som scorer bedre.
- Dersom du vil begrense klimagassutslippene ved brenning av lys, er Svanemerkede lys et alternativ for forbrukerne siden det stilles krav til bruk av kun fornybare ressurser. Svanemerket tillater hverken palmeolje, soya eller GMO i Svanemerkede lys.
Sjekk oversikten over navn som skjuler bruk av palmeolje
Regnskogfondet mener:
For å dempe presset på regnskogen mener vi at etterspørselen etter palmeolje må reduseres. De som bruker palmeolje, har et ansvar for å sikre at produksjonen ikke har ført til miljøødeleggelse og menneskerettighetsbrudd.
Norsk næringsliv bør:
- Redusere forbruket av palmeolje.
- Forsikre seg om at den palmeoljen som brukes ikke kommer fra plantasjer som har bidratt til regnskogsødeleggelse og konflikt med lokalbefolkning. Dette betyr i praksis å kjøpe sporbar palmeolje.
- Kun kjøpe palmeolje fra leverandører som garanter at hele deres produksjon og verdikjede er avskogingsfri.
- Selskaper som tilbyr biodrivstoff i Norge bør avstå fra bruk av palmeolje og biprodukter fra palmeoljeproduksjon i biodrivstoff.
Investorer bør:
- Kartlegge egne investeringer i palmeoljeindustrien og aktører som støtter opp under denne industrien (eksempelvis banker som låner penger til palmeoljeselskaper).
- Bruke eiermakten sin til å sikre at selskapene de investerer i ikke bidrar til avskoging eller menneskerettighetsbrudd gjennom egen, eller underleverandørers, produksjon.
- Selge seg ut av selskaper som ikke viser vilje til forbedring.
Norske myndigheter bør:
- Innføre rapportering på all bruk av biodrivstoff, også det som er utenfor omsetningskravet. Dette vil sikre forbrukere av biodrivstoff større sikkerhet om hvilke råstoff som benyttes av de ulike aktørene, så man kan sikre at palmeolje ikke er benyttet.
Hva gjør Regnskogfondet?
Regnskogfondet jobber med å redusere forbruket av råvarer som driver avskogingen. Dette gjelder hovedsakelig kjøtt og lær, palmeolje, soyafôr, mineraler, tømmer og papir. Vi jobber for at politikere vedtar lover og regler som krever at disse råvarene skal være avskogingsfrie og for at investorer skal kreve at selskapene de plasserer pengene sine i ikke bidrar til ødeleggelse av regnskog.
OLJEPALMEFRUKT: Oljepalmefrukt på bakken i en plantasje i Malaysia. Foto: Julie Forchhammer/Regnskogfondet
Sertifisering av palmeolje
Som svar på kritikken mot palmeoljeindustrien tok palmeoljeindustrien i 2004 selv initiativ til å lage sertifiseringsordningen RSPO.
RSPO betyr Roundtable on Sustainable Palm Oil, og er en forening som både bedrifter og organisasjoner kan bli medlem i. Målet med RSPO er å legge til rette for bærekraftig produksjon av palmeolje.
RSPO har over 4700 medlemmer (per mars 2023). De fleste tilhører palmeoljeindustrien (produsenter, grossister osv.). På medlemslisten finnes også mange banker og investorer, samt noen få organisasjoner som WWF og Oxfam. Regnskogfondet er ikke medlem.
Medlemmene i RSPO har sammen laget en sertifiseringsordning for palmeolje, som har samme navn (RSPO). Denne er per i dag verdens mest kjente sertifiseringsordning for palmeolje.
En bedrift som er medlem i RSPO kan få sertifisert palmeoljen som den produserer. Medlemskap og sertifisering er imidlertid to helt forskjellige ting og må ikke forveksles. Et RSPO-medlemskap bør ikke tillegges for stor betydning. Det er om selve palmeoljen er sertifisert eller ikke som betyr noe. Nesten alle RSPO-medlemmer selger nemlig både sertifisert og ikke-sertifisert palmeolje.
